Demokrati og fri meningsutveksling kan noen ganger være en sann prøvelse. For noen år siden hadde jeg en samtale med lederen for statsoljeselskapet i et av emiratene i Den persiske gulfen. Han sa noe slikt: "Heldigvis har vi aldri rotet det til for oss selv med partier, frie valg, en fri presse og den slags. I et slikt system får man jo aldri fattet effektive beslutninger."Jeg visste selvfølgelig at han tok feil, men jeg skjønte likevel poenget. Noen ganger sporer politikken helt av, og ender som et uverdig spill der det er omtrent umulig å forutsi utfallet. Det er politikk på sitt absolutt verste. Men det er ikke bare dårlig politikk som sådan, - det er ofte også "krydret" med en hjelpeløs presse og av interesseorganisasjoner som prater og kommenterer over seg i en endeløs strøm av misforståelser og feilaktigheter. Dag ut og dag inn slipper den ene påstanden etter den andre nærmest usensurert ut i mediene. Forvirringen blir total, - hauset fram av ubegavede journalister og av populister i opposisjonen og i organisasjonslivet.
Akkurat nå tror om lag 90 prosent av befolkningen at Regjeringen har foreslått å innføre en egen avgift på biodiesel. Ja, avgiften har til og med fått sitt eget navn: Biodieselavgiften. I lang tid har jeg hørt om denne avgiften på radio, sett folk snakke om den på TV og lest om den i avisene. Det er avgiften som ingen vil ha. Avgiften som opposisjonen hater. Avgiften som får Frederic Hauge til å gå fra konseptene. Avgiften som er i strid med klimaforliket i Stortinget.
Men det er altså en avgift som ikke en gang eksisterer.
For det finnes ingen biodieselavgift, og det finnes heller ikke noe forslag om å innføre en egen avgift for biodiesel. Derimot finnes det et forslag i statsbudsjettet om at biodiesel ikke lenger skal ha fritak for veiavgiften. Og veiavgiften finnes. Jeg hadde nær sagt, naturligvis. Veiavgiften finnes av to grunner: Fordi veitrafikk innebærer kostnader for samfunnet og fordi vår felles velferd trenger finansiering. Begge deler er svært gode grunner, spør du meg.
Det er et velkjent mønster at de borgerlige partiene gjerne går en ekstra mil for å underminere statens finansieringsgrunnlag. Det har vi sett før, og det kommer vi helt sikkert til å se igjen. For min del husker jeg godt den systematiske undermineringen av "delingsmodellen" - som kom som et resultat av den helt nødvendige oppryddingen i skattesystemet på 1990-tallet. Den gangen ble Arbeiderpartiet stående nokså alene om å tette skattehull og sikre at også de mest velstående her i landet skulle betale skatt til fellesskapet. Om du vifter med et avgiftskutt eller et skattehull foran en borgerlig politiker kan jeg garantere resultatet; svaret er alltid ja. Uten unntak.
Nå får de drahjelp fra Frederic Hauge og Bellona. Det er ikke noe pent syn, men så er det også en god stund siden Frederic Hauge var en ung mann som representerte noe helt nytt i norsk miljøbevegelse. I dag virker den indignerte arrogansen hans noe mer rutinepreget. Han har blitt som meg; - en gubbe, rett og slett.
Men med god hjelp fra en fullstendig ukritisk presse, en populistisk miljøbevegelse og (dessverre også) representanter fra de to regjeringspartiene SP og SV har det blitt mulig for opposisjonen å etablere en gigantisk misforståelse, både om hva biodrivstoff er og om hva som er god miljøpolitikk. Det lover slett ikke godt, med tanke på at vi snarest bør begynne å snakke om de virkelig store utfordringene som er knyttet til å innfri målene fra klimaforliket. De skal vi som kjent nå innen 2020.
Akkurat nå høres det ut som om miljø- og klimapolitikk handler om skattelettelser og fritak for avgifter. Men i virkeligheten handler det om noe helt annet: Det handler om prise utslipp som ødelegger miljøet såpass brutalt at vi får til raske og store endringer i bruken av energi. Det handler om å ta dagens bensin- og dieselbiler vekk fra storbyene våre. De er helt uegnet for framtidens transportmønster. Det handler om å foreta tilstrekkelige investeringer i kollektivtransport - bane og buss - langt forbi dagens nivå. Det handler om elektrifisering av langtransport via jernbane, og om å erstatte olje med gass både i kollektiv- og kysttrafikken. Gjerne biogass fra slam og deponier - men naturgass er også et langt bedre alternativ enn olje, både når det gjelder transport og oppvarming. Det handler om infrastruktur for fjernvarme og økt bruk av biobrensel. Det handler om å betale fullt ut for de miljøkostnadene som måten vi lever og arbeider på innebærer.
Det handler - kort sagt - om betydelige investeringer som ikke er mulige uten offentlig innsats. Alle som tror at dette er noe vi får til gjennom å flikke på dagens avgiftssystem - f.eks. gjennom et fortsatt fritak for veiavgift for biodiesel - må tenke om igjen. Det er bare i hodet til borgerlige finanspolitikere - og hos selvhøytidelige representanter for miljøbevegelsen - at det er mulig å tro at vi kan løse klimaproblemet gjennom avgiftslettelser. Klimaforliket krever en helt annen bruk av virkemidler. Det kan være både moro og populært å sloss for lavere avgifter, men pilen peker faktisk i stikk motsatt retning. Det finnes et bytteforhold mellom økte miljøavgifter og mulige lettelser på andre områder. Men det er utenkelig at vi skal greie den nødvendige omstillingen uten ekstra kostnader for oss alle.
Striden om den såkalte "biodieselavgiften" viser bare hvor mye enklere det er å bygge allianser for å svekke statens inntekter enn det er å gjennomføre en fornuftig miljøpolitikk. Småsakene er da alltid viktigere enn de store beslutningene som venter, og ingen sak er liten nok. Heller ikke for miljøbevegelsen - noe som er tankevekkende. Det er politisk sett billig å økse ned på statens inntektsside - gjerne i samarbeid med en organisasjon eller to - mens det er tilsvarende kostbart å holde skansen, og forklare at det selvsagt ikke er veiavgiften som avgjør om vi skal nå klimamålene våre. I det hele tatt: Her har vi en sak som har gått ut over alle de proporsjoner den noen gang har fortjent.
Derfor synes jeg at statsministeren ryddet godt opp i dag. Dels gjennom helt målrettede tiltak for å fremme framtidens bioenergi - en type bioenergi som virkelig bidrar til å løse klimautfordringen - og som ikke bare er en subsidie til likt og ulikt når det gjelder miljøkvalitet. Og dels ved å øke omsetningspåbudet for biodrivstoff så snart det er klart at det virkelig holder de kravene vi må sette ut fra hensyn til miljøet.
Takk for det! Saklig og presis politikk. Gudskjelov og endelig, sier jeg. Og så håper jeg det blir en stund til neste gang vi ser sentrale politikere og nasjonale medier miste fullstendig fotfeste med virkeligheten, og kaste seg for føttene til en miljøbevegelse som dessverre driver mye symbolpolitikk - og som nærmest er i ferd med å gå på tomgang i forhold til de store utfordringene som venter oss.
Pent var det ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar