Fri og bevare

Foto: Helge Høifødt

Nylig skrev jeg om H-blokka og Y-blokka i Regjeringskvartalet. Jeg argumenterte for at byggene bør få stå. Begrunnelse: Fordi de ikke behøver å rives, og fordi vi derfor kan gå videre i livet uten å la massemorderen fra 22. juli få sette unødig store spor etter seg. De skadene han har påført samfunnet er store nok.

I Aftenposten skriver statsråd Ola Borten Moe og statssekretær Morten Søberg i dag om samme sak. Mens de argumentene jeg bruker blir avvist som “tvangstanker” lanserer de selv arkitektoniske planer i en skala som gir ubehagelige assosiasjoner, - for å si det mildt. Her blir det ikke spart på verken nasjonalromantikken eller på statens utgifter. Det er ikke måte på hva “frie og gode nordmenn” bør kunne unne seg av ny og nasjonal symbolisme gitt de “store mulighetene” som massemorderen har presentert oss for.

Morten Søberg sitter i Finansdepartementet. Jeg håper han har andre arbeidsoppgaver der enn å følge opp denne saken. Sammen med Borten Moe representerer han her en nasjonalt orientert virketrang som det er grunn til å advare mot. Nye planer for Regjeringskvartalet blir ikke mer spiselige av at de skaleres opp til det grandiose. De blir mer usmakelige. Dette er folk med god råd på statens vegne, og med et stort behov for ny nasjonal symbolisme. Jeg betakker meg, i all beskjedenhet.

Det var “frie og gode” nordmenn som i sin tid bygget Y-blokka og H-blokka. Jeg sier ikke at de er verdens vakreste bygg, men de står nå en gang der - og i alle år har de gjort jobben. Hva viktigere er: De kan fortsatt stå der, bli rustet opp og benyttet til sine opprinnelige formål. Det er hva jeg kaller en hyggelig tanke midt oppe i all den elendigheten 22. juli hadde å by på.

Visjonene til Søberg og Borten Moe, på den andre siden, gir meg dessverre helt andre følelser. "Forandring fryder", skriver de. Min erfaring er at det slett ikke gjelder i alle tilfeller.