lørdag 30. august 2014

Som hånd i hanske

Dagbladet tar poenget. Foto: Jacques Hvistendahl/Dagbladet
Fremskrittspartiet og Hege Storhaug fra Human Rights Service (HRS, som altså ikke skal forveksles med det langt mer anerkjente Human Rights Watch) passer som hånd og hanske. I årevis har de spredd mistro og forakt for minoriteter i Norge. Når den ene parten "trår feil", står den andre klar med en hjelpende hånd.

Det hadde nesten vært rørende om ikke motivasjonen var så forkastelig: Å stigmatisere hundretusenvis av norske muslimer, og spre myten om at alle muslimer er potensielle terrorister.

Men på mandag brukte norske muslimer sin demokratiske rett til å markere sitt syn på islamistisk terrorisme; og fortelle til hele verden at religionen deres blir misbrukt og pervertert av grupper som IS og Al-Qaida. Islamistisk terrorisme er slik sett ikke annerledes enn hinduistisk terrorisme, kristen terrorisme eller jødisk terrorisme. Det er i alle tilfeller snakk om kriminelle handlinger som samfunnet må mobilisere mot.

Vi må ta religiøst motivert vold alvorlig. Det er et stort problem som krever årvåkenhet og ressurser. Vi må aldri gi fra oss retten til kritisere religiøse grupper som er på ville veier. Og i visse sammenhenger er det nødvendig å bruke politiet for å ivareta sikkerheten til landets innbyggere. I flerkulturelle og flere-religiøse samfunn - som Norge for lengst har blitt - hviler det et ansvar på hver enkelt av oss både om å opptre lovlydig og å respektere andre menneskers rettigheter.

Det er på dette siste punktet at alt går så fryktelig galt for Fremskrittspartiet og HRS. For partiet handler det om en nasjonalsjåvinisme og intoleranse mot minoriteter som går helt tilbake til da partiet ble etablert i perioden 1973-1977. For HRS handler det om omfattende konspirasjonsteorier, med særlig innretning mot islam. Disse "teoriene" er usedvanlig forenklede, og fratar islam enhver verdi som levende religion og historisk kulturbærer.

Jeg ville ikke drømme om å hindre verken Fremskrittspartiet eller HRS i retten til å ytre seg fritt om islam og andre religiøse minoriteter i Norge. Jeg er sterk tilhenger av religionskritikk, og anser det som en nødvendig politisk ingrediens i et flerkulturelt samfunn. Samfunnet blir sterkere av åpen kritikk - og av åpen dialog - om spørsmål der religiøse verdier står mot hverandre. Ja, det finnes i virkeligheten ikke andre alternativer enn frie ytringer, åpen kritikk og dialog.

Men kritikken må starte et sted. Den kan ikke ha som utgangspunkt at verdens 1,5 milliarder muslimer alle er potensielle terrorister, og at alle som bærer religiøse hodeplagg gjør det fordi de forakter demokratiske verdier. Sannheten er jo at islamistiske terrorister er akkurat like dårlige "representanter" for islam som hinduistiske ekstremister er "representanter" hinduismen.

Det er sant at det finnes muslimer som ikke har en demokratisk samfunnsmodell som sitt ideal, på samme måte som vi alltid har hatt ulike grupper med tvilsomt syn på demokratiet og rettsstaten i Vesten. Men det er også sant at det finnes muslimer som nettopp mener at islam og demokrati henger sammen, og at muslimske samfunnsverdier er bedre ivaretatt i demokratiske land enn i land med muslimsk flertall og svake demokratiske tradisjoner.

Derfor er det viktig hvilke svar vi ender ned på. Og mandag denne uken fikk vi et krystallklart svar fra et helt overveldende flertall i de norske muslimske miljøene. IS er ingen representant for islam. IS foretar en selektiv og ensidig lesning av Koranen som er fullstendig ute av historisk kontekst. Ja, IS er en terrororganisasjon som handler i konflikt med islamske verdier.

Denne markeringen var et veldig positivt bidrag i den samtalen vi skal og må ha om religiøse spørsmål i samfunnet; - inkludert de tilfellene der mennesker går seg vill i religiøs dogmatikk. Det var ekstra positivt at initiativet kom fra norsk, muslimsk ungdom som har sett seg lei på at verdier de holder for viktige blir misbrukt på det mest groteske av IS i Syria og Irak.

Det gjorde meg litt mer stolt av å være norsk - for det skal være lov å ha positive følelser om landet sitt. Helt lov.

Men fra Fremskrittspartiet og HRS får jeg ingen hjelp på dette området. Deres vedvarende trang til å stigmatisere og fordømme hele grupper i slengen gjør dem til umulige samtalepartnere. Det betyr dessverre at også i de tilfellene der partiet eller HRS skulle komme med noe som har relevans og som vi kunne lære noe av, så drukner budskapet deres i fordommer og hets.

I stedet for å bidra i en konstruktiv - og på alle måter samfunnsbyggende - prosess, bruker de tiden til å røre rundt på Facebook, sende uklare signaler, og gjøre det de kan for å undergrave troverdigheten til mennesker som virkelig anstrenger seg for å finne seg en plass landet vårt. Et hjørne der de kan leve gode liv i fred og forståelse med landes majoritet og med landets andre minoriteter.

Budskapet kunne ikke vært mer positivt. Reaksjonene fra Fremskrittspartiet og HRS kunne ikke vært mer negative. Tenk hva vi kunne fått til om de greide å legge hetsen og fordommene sine til side?

4 kommentarer:

Anne Rasmussen sa...

Jeg oppfattet bare at statsministeren holdt et innlegg der hun advarte mot de radikale. Som radikaler tok jeg det ille opp.
Anne Rasmussen

Tom Sudmann Therkildsen sa...

Dette er vel en av de mindre trivelige sidene ved FrP som regjeringspartner for Høyre. Ellers tror jeg nok at begrepet "radikal" har blitt rimelig upresist etter hvert. For islamsk motivert vold tror jeg at begreper som fundamentalisme, dogmatisme og islamisme er mer presise; - men jeg er ikke fagperson her.

Bjørn Einar Aas sa...

Mer enn å hjelpe, kan mistenkeliggjørende kritikk fra FrP og HRS være ødeleggende for den åpne, informerte diskusjon vi trenger for å treffe kloke tiltak og beslutninger i det som på mange måter er et "nytt Norge". Norge ha lenge vært mangfoldig og flerkulturelt. Jeg vil ikke si jeg svulmet av nasjonal norsk stolthet da den kraftige protesten mot IS kom fra norske muslimer, men følte heller en glede over at i det mitt eget land kan skapes offentlige rom med plass til fornuft, medmenneskelighet og protest på andre kulturelle og livsynsmessige premisser enn mine egne, og av andre fellesskap enn de jeg selv deltar i. Vi har mye å stå sammen om her i landet, og bør takke de unge norske muslimene som stod bak det hele. De skapte noe nytt ved å åpne seg mot hele landet med sin dype protest. Vi så frihetens og demokratiets kjerneverdier realisert gjennom den protesten. Den utvidet det norske fellesskap. Oppslutningen og støtten forteller at den var inkluderende. De unge jentene har tatt de første, men langt fra nølende skritt startet på en fredelig, men vanskelig vei. Jeg ser med forventning frem til at de opprettholder samtalen med villfarne fundamentalister og kriminelle elementer i IS, og med alle oss andre.

Tom Sudmann Therkildsen sa...

Takk for den kommentaren. Du skriver: "Vi har mye å stå sammen om her i landet." Det er veldig riktig, og vi må orke ta vare på både mangfold og fellesskap.