La H-blokka og Y-blokka stå

Min uvitenhet om arkitektur er grenseløs, bare så det er nevnt. Likevel drister jeg meg til å ha en mening om hva som bør skje med H-blokka og Y-blokka i Regjeringskvartalet: De bør få stå.

Jeg har ikke mange argumenter for dette standpunktet; igrunnen bare ett: Nemlig at ugjerningsmannen fra 22. juli 2011 bør få sette færrest mulig spor etter seg, utover den endeløse sorgen han allerede har påført pårørende, venner og kjente gjennom sine groteske massemord.

Byggene bør få stå rett og slett fordi vi nå vet at det er mulig å la dem stå, og for at alle eventuelt nye bygg ville være å innrømme morderen en plass i bybildet som han på ingen måte fortjener.

Om det var slik at byggene måtte rives av hensyn til sikkerheten ville vi selvsagt ikke hatt noe valg. Da ville nybygg være det eneste mulige svaret.

Nå slipper vi heldigvis en slik løsning. Byggene kan stå som før, og på den måten være monumenter over at fellesskap, demokrati og toleranse er sterkere verdier enn morderens feige dyrking av seg selv på uskyldige menneskers bekostning.

Vi verken kan eller skal glemme 22. juli 2011. Men vi skal huske dagen av de rette grunnene, og det forekommer meg helt korrekt at vi lar ugjerningsmannen sette så få spor etter seg som overhodet mulig. At H-blokka og Y-blokka fortsatt står blir slik sett gode symboler på at morderen feilet fullstendig i sitt prosjekt for å undergrave demokratiet.

Morderen fra 22. juli hadde intet annet å tilby sine medmennesker enn sorg og fortvilelse. Hans mangel på selvinnsikt og innlevelse ble bare overgått av hans grenseløse ondskap. Han fortjener ikke å få sette ytterligere spor etter seg enn hva som er absolutt nødvendig.

Jeg merker at tanken på at bygningene kan få stå gjør meg litt glad. Det har liksom blitt et symbol på at morderen tross alt ikke greide å gjennomføre planene sine fullt ut. Det han faktisk gjorde var ubegripelig og tragisk nok. La oss sette strek der.