Mission Aborted

Speaker John Boehner tapte på alle punkter

Det ble ikke noe av republikanernes ville ritt mot det ytre rom likevel. I siste sekund ble nedtellingen stanset og rakettene skrudd av. Oppskytingen er utsatt inntil videre. Hva gikk galt? Det enkle svaret er at republikanerne tapte på alle punkter. De oppnådde ingenting. De endte opp som en splittet gruppe. De har bidratt til å undergrave sin egen ledelse. Og de har gjort valgene til Senatet og Representantenes Hus neste år mye mer spennende.

Det fantes en gruppe republikanere som så dette komme hele tiden, f.eks. John McCain – senator fra Arizona og tidligere presidentkandidat, og Tom Coburn, senator fra Oklahoma. For min del trodde jeg ikke at McCain og hans likesinnede ville være sterke nok til å kontrollere den brannen som Tea Party-delen av partiet hadde startet. Det var nære på, men jeg tok feil. Jeg kan ikke si at jeg er lei meg for det. 

«Løsningen» på krisen ble at republikanerne måtte gi avkall på alle posisjoner i budsjettstriden (for denne gang) og at en full splittelse mellom republikanerne i Kongressen nå er et faktum. Speaker John Boehners forsøk på å tilfredsstille alle parter blant republikanerne – og dermed også posisjoner som var gjensidig utelukkende – feilet på spektakulært vis.

Representantenes Hus, der republikanerne har flertall, ble utspilt av Senatet i spillets siste akt. De gamle er fortsatt eldst; veteranene Harry Reid (demokrat) og Mitch McConnell (republikaner) ble enige om en «løsning» som var akseptabel for presidenten og demokratene: Ingen kobling mellom budsjettet og helsereformen; ingen kobling mellom gjeldstaket og helsereformen; og full gjenåpning av alle føderale funksjoner som har vært stengt. Nederlaget for republikanerne kunne ikke blitt mer totalt.

Likevel: I Senatet var det 18 representanter som stemte mot den endelige avtalen, og i Representantenes Hus hele 144. Dette er folk som helt til det siste ville være villige til å la USA misligholde sine gjeldsforpliktelser – og fortsatt holde føderale tjenester stengt – i kampen mot helsereformen. Tea Party er på ingen måte borte som politisk kraft. De kommer nok tilbake.

De nye datoene som nå gjelder er: 15. januar 2014 – det er så lenge offentlige kontorer kan være sikre på å være åpne. Og 7. februar 2014 – det er så lenge vi kan være sikre på at USA vil kunne betjene sine økonomiske forpliktelser gjennom å ta opp nye lån.

Nå skal det forhandles om et kompromiss som kan få USAs gjeld under kontroll. Hver tredje dollar amerikanske myndigheter bruker er lånte penger. Det er mye, og noe det vil ta lang tid å forandre på. Jeg mener fortsatt det er utenkelig å få til en løsning som ikke innebærer både kutt og økte skatter. Men akkurat nå er demokratene mest opptatt av å øke utgiftene på en del områder, mens republikanerne ser på økte skatter som verdens undergang. Front mot front.

Det blir forhåpentligvis en fredelig jul i USA – og i verdens finansmarkeder – men i januar braker det løs igjen. Og fram til da bør partene i amerikansk politikk gjøre hva som er mulig for å få til et historisk forlik om budsjettet. Alle som mener at såkalt «politisk styring» er langsiktig mens markedene er kortsiktige bør ta en titt på USA, for der er det i alle fall stikk motsatt.