tirsdag 18. januar 2011

Håpløse signaler fra Helleland og Høyre

I Bergens Tidende for mandag 17. januar kan vi lese at Høyres innvandringspolitiske talsmann Trond Helleland uttaler seg om Maria Amelie-saken. Her annonserer han eplekjekt at saken lett kunne vært løst, hadde man bare lyttet til Høyre.

Alt som trengs er at Utlendingsnemnda (UNE) tar “politiske signaler.” Høyre mener “at vi ikke kan ha en nemnd som er helt utenfor politisk kontroll.” Saken om Amelie handler derfor om Regjeringens manglende evne til å instruere UNE i enkeltsaker. Med en slik mulighet hadde saken vært løst, og ikke låst, skriver Helleland.

Så greit! Hver gang det dukker opp en vanskelig sak som smaker av politisk trøbbel, kan vi stole på at en regjering der Høyre er med løser saken, og ikke låser den. Partiet ønsker mer politisk makt til å instruere når sakene blir vanskelige. Det skal trolig ikke bli mangel på politiske signaler.

Stakkars de som blir satt til å forvalte Høyres “signalbaserte” asylpolitikk.

Dette skal bare handle om prinsipielt vanskelige saker, skriver Helleland. Han kan få en slik sak av meg, her og nå. Tønsbergs Blad kan fortelle om en kvinne og hennes fire barn som ble sendt med fly til Irak for få dager siden. De ble hentet hjemme av politiet, og så bar det rett til flyplassen der flyet tok av noen få timer senere. Faren - også han med ulovlig opphold i Norge - greide å komme seg unna. Dette skjedde fem dager før Amelie ble arrestert.

To av barna er født i Norge, de to øvrige har vært sammen med moren i Norge i syv år. Den eldste gutten - 14 år gammel - er fullt integrert i den norske skolen, det lokale nabolaget og den lokale fotballklubben.

Trener hans sier til avisen: “Jeg synes det er trist. I mine øyne burde de utvilsomt fått bli. Familien har bodd i Norge i rundt sju år, og barna er blitt integrert, de har gått på skole her i årevis og fått venner her.” Han sier videre: “Akkurat som i saken med Maria Amelie, er disse barna helt uforskyldt havnet i den situasjonen de er i. De er kommet til Norge med foreldrene. Muligens har familien fått flere sjanser til å forlate landet frivillig, kanskje har foreldrene trenert hjemsendelsen, men at det skal gå utover barna er veldig synd.”

Avisens journalist kommenterer nøkternt: “Det var ingen som gikk i tog for dem. Ingen tente fakler for dem. Ingen holdt TV-debatter for dem. De eneste som møtte opp utenfor boligen deres i Tønsberg fredag 7. januar var politiet.”

Spørsmålet er nå: Ettersom Helleland allerede har “løst” (og ikke låst) saken om Maria Amelie - antakelig på bakgrunn av de samme informasjoner som jeg og alle andre har, nemlig den som kommer fra pressen - hvordan vil han nå “løse” denne saken? Hvilke signaler skal vi få høre fra ham? Hvordan skal politiet og andre innrette sitt arbeid, slik at det samsvarer med Hellelands og Høyres preferanser? Skal det finnes regler eller noen form for systematikk i dette, eller skal “instruksjonene” komme og gå etter hvert som de enkelte sakene får oppmerksomhet?

Helleland skriver: “Barn av asylsøkere som blir voksne og “norske” i løpet av behandlingstiden må ikke stilles til ansvar for foreldrenes handlinger.” Gjelder det gutten på 14 som har bodd halve livet i Norge? Eller gutten på 12 som har bodd mer enn halve livet i Norge? Hva med han på 5 som er født i Norge, eller den vesle jenta på tre måneder? De er nå alle i Bagdad sammen med moren, helt i samsvar med den asylpolitikken som Høyre støtter fullt ut på Stortinget. Den som kalles "streng, men rettferdig."

Maria Amelie har vært ulovlig i Norge i 9 år. Mannen i den aktuelle familien har vært i Norge i 11 år. Hvor Helleland setter grensene for sine “signaler” får vi vite fint lite om, for det tar han seg ikke bryet med å fortelle oss. Det eneste vi vet er at han mener at Maria Amelie bør få bli i Norge. Det blir det ikke mye prinsipiell asylpolitikk av. Men det var vel strengt tatt heller ikke poenget til Helleland. Han kunne bare ikke gi fra seg muligheten til å innta et tilsynelatende populært standpunkt.

Helleland er Høyres fremste lovgiver i innvandringssaker. Han er derfor ikke hvem som helst. Fri og bevare oss for Høyres “signalbaserte” asylpolitikk, - den skal bli noe å slite med, både for domstolene, politiet og innvandringsmyndighetene. For ikke å snakke om asylsøkerne, som denne saken egentlig handler om - såvidt jeg husker, da.

3 kommentarer:

Håkon sa...

Det er helt ufattelig at du kritiserer at noen vil gå inn i enkeltsaker når du selv vet at regjeringen har sittet med Ameli saken i flere dager og diskutert løsninger ?
Har de gjort det i den saken du kommer med? Neppe.
Og - hvorfor forventer du da noe av Høyre når regjeringen driver med forskjellsbehandling selv ?
Jeg er en mann av enkle prinsipper - et av dem er å feie for egen dør før man kjefter på andre.

Når det gjelder at politikere ikke skal gå inn i enkeltsaker er dette bare noe tull!
Det er ved enkeltsaker at man ser om et regelverk holder mål eller ikke. Og - om et regelverk ikke holder mål så må man endre regelverket!
Ikke se på at urett blir begått og gjemme seg bak argumentet ditt!

Tom Sudmann Therkildsen sa...

Regjeringen må gjerne diskutere enkeltsaker så mye den vil for meg. Det avgjørende er hva som kommer ut av diskusjonene: Instruksjoner i enkeltsaker som innebærer fare for vilkårlighet og forskjellsbehandling, eller et regelverk der like saker behandles likt. Helleland åpner for det første, mens jeg føler meg trygg på at Regjeringen nok bruker mest tid på hensynet til det siste. Det er fint med enkle prinsipper, Håkon, men noen ganger kan de bli for enkle. Som i Hellelands tilfelle - og i ditt.

Fredrik Mellem sa...

Tom. Amen.

Og denne Håkon har bare fått seg et navn for ikke å hete "Anonym."

Men det er greit det. Det er jo ofte et problem å diskutere med alt for mange anonyme som faktisk heter Anonym.