Jadajadajadajada!

Yess! Da er vi snart klare, og jeg har julens aller beste kveld foran meg: Lille julaften pakker kona mi og jeg de siste gavene sammen, vi skriver kort og håper mottakerne blir glade - mens vi sludrer om alt og ingenting over et glass rødvin. Julaften er bra den også, men denne kvelden er jeg ekstra glad i. Ikke minst fordi jeg (som alltid) først nå har fått alt på plass hva angår gaver. Det slår aldri feil: Jeg trenger alltid lille julaften for å komme helt i mål, og de gangene selve julaften er på en mandag da sliter jeg skikkelig.

Men ikke i år! Julaften på onsdag er simpelthen genialt. Hvorfor det ikke er lovfestet for lenge siden går over min forstand. Men så er da også selve julens historie temmelig komplisert.

Julen betyr selvsagt mange forskjellige ting; - det handler om familie og tradisjon, men også om minner, om ønsker og håp, og om å hente fram litt ekstra når det gjelder omsorg og omtanke for andre. Det er alltid viktig å være "klar", å ha gjort alle forberedelser og å kunne komme inn for landing sånn omtrent som du hadde tenkt.

Men det er mye annet også. Selv den best planlagte julefeiringen kan gå rett i vasken. Noen ganger må vi improvisere av rent praktiske grunner (vi får flere eller færre gjester enn planlagt, gavene er forsinket, været er for dårlig), og andre ganger opplever vi at nye eller gamle problemer i livet tårner seg opp akkurat da de ikke skulle. Å ha julen som bakteppe er ikke alltid like enkelt. Mye handler om å mestre andres forventninger, men det handler også om å mestre sine egne. Julen er en tid for følelser, på godt og vondt. Men heldigvis - i mitt tilfelle - aller mest på godt.

Jeg har alltid likt julen. Jeg liker tanken på at vi forsøker å gå en ekstra meter for å skape litt hygge og omtanke, jeg liker å være sammen med familien og jeg liker veldig godt den lille påminnelsen om fortsatt eksisterende vennskap som ligger i et julekort, en sms eller en telefonsamtale. Jeg tror kort og godt at dersom vi ikke hadde hatt julen, så hadde vi funnet den opp. Vi trenger disse dagene.

Så nå skal jeg ikke gjøre dette mer komplisert enn å ønske hver eneste leser en riktig god jul og et godt nytt år. Ikke vet jeg hvem eller hvor mange som leser akkurat dette, men det er i alle fall ærlig ment.

Og for riktig å understreke at også jeg kan være en sentimental tulling skal jeg dele et dikt med dere - et dikt som svært mange kjenner svært godt. Det er en favoritt for min kjære mor, og det henger fortsatt hjemme på Strømmen som en hustavle. Det finnes ikke noe vakrere, og ikke noe viktigere, sa hun til meg. Det handler om glede og sorg, men også om behovet for alltid å se framover i tilværelsen.

God jul, alle sammen!

En hustavle

Av Arnulf Øverland

Det er en lykke i livet
som ikke kan vendes til lede.
Det, at du gleder en anden,
det er den eneste glede.

Det er en sorg i verden,
som ingen tårer kan lette:
Den at det var for sent,
da du skjønte dette.

Ingen kan resten av tiden
stå ved en grav og klage.
Døgnet har mange timer.
Året har mange dage.