Virus!

Kall meg en dust! Jeg mener det; - kall meg en skikkelig dust, men jeg har greid å få et virus inn på PCen. Ja, ikke bare ett, men fire virus - hvis jeg skal tro på mitt eget anti-virusprogram. Og det skal jeg vel. Eller kanskje ikke. Rapporten sier fire virus på atten filer. Åtte av disse filene ligger på kataloger som jeg kan ha et menneskelig håp om å finne fram til, de andre er så hexadesimalt navngitt at jeg rett og slett ikke aner hvor de er.

En gang i tiden var jeg en slags dataekspert, noe som bl.a. betydde at jeg visste litt mer om filer, kataloger og filnavn enn andre. Jeg kunne f.eks. kjenne igjen en .txt fil, en .doc fil, en .ppt fil, en .ps fil, en .exe fil eller en .com fil. Those days are gone, perhaps forever. Det er mer enn et tiår siden jeg kunne redigere et unix-script i vi, og da jeg hadde full kontroll over alle /bin kataloger, /dev kataloger, /sys kataloger, /div kataloger og /etc kataloger. Jeg hadde til og med en troverdig forklaring på forskjellen mellom Berkeley-unix, Solaris og AIX. Vær så snill, ikke spør meg i dag - jeg aner ikke svaret.

Tro det eller ei, men en gang i tiden underviste jeg i programspråk som Pascal, Modula 2 og C. Jeg har til og med en mellomfagsoppgave i COBOL bak meg. Jeg er utdannet databehandler. Jeg kan navn som Hoare og Dijkstra. Jeg kan navn som Dahl og Nygaard. Jeg møtte dem begge - i alle fall til stor glede for meg personlig. Jeg erkjenner verdien av abstraksjon, av objekter og av algebraiske metoder for formell verifikasjon. Tro meg; jeg elsker dette livet i full avstand fra alle livets fysiske realiteter. Jeg har til og med skrevet vitenskapelige artikler om temaet. Rett nok ikke blant de beste i verden, og heller ikke blant de mest siterte, men jeg forsøkte meg i alle fall - det skal jeg ha.

Men nå er jeg bare en dust, en enfodlig PC-bruker som alle andre, uten den minste kontroll eller oversikt over selv den enkleste datamaskinen jeg legger hånd på. Og med virus på toppen av alt! Jeg har en disk som jobber livet av seg uten at jeg skjønner hvorfor, jeg har en skjerm som bare viser seg fram når den ønsker det selv, og når jeg sjekker bruken av kapasitet ser jeg en liste av programmer med uforståelige navn som bare spiser og spiser av prosessor og internminne. Jeg er dum nok til å skjønne at noe er galt, men ikke smart nok til å skjønne hva som er problemet. Eller motsatt.

Egentlig savner jeg min gamle Macintosh, datamaskinen min som aldri sviktet. Men den var heller aldri på nett - i alle fall bare sjelden. Jeg hadde en Mac LC i flere år. Jeg hadde modem og jeg kunne ringe dit jeg ville, men det var i en verden av uskyld og velvilje, langt unna den djevelskapen som finnes på nettet i dag. Faen ta alle virus-makere!

Uansett, her sitter jeg da i saksa. Med PC og virus. Vel fortjent, vil mange si. Takk, sier jeg. Min neste datamaskin kommer fra Apple - det er helt sikkert. Men du har lov til å kalle meg en dust likevel.