Noen som husker Stanley Kubricks "2001 - A Space Odyssey?" En genial film, som inneholder en av de mest skremmende scenene jeg kan forestille meg: Der hvor datamaskinen HAL 9000 leser på leppene hvordan astronautene Bowman og Poole diskuterer mulighetene for at "systemet" tar feil. Moral: Det finnes ikke noe privatliv ombord i Discovery One. Og uten privatliv er de to astronautene fullstendig i hendene til den spinngale datamaskinen. Det må gå galt.Folk må snart tro at jeg har fått datalagringsdirektivet (DLD) på hjernen. Finnes det virkelig ikke viktigere spørsmål her i verden? Jo da, det finnes viktige saker i haugevis.
I dag er jeg for eksempel opprørt og oppgitt over Israel, og det er dessverre ikke noe nytt. Som mange andre samfunnsinteresserte mennesker følger jeg med i nyhetene og leser om store og små saker. Mange av dem engasjerer meg. Noen av dem skriver jeg om her på bloggen – hvis jeg har tid.
Andre plager jeg familie og kolleger med, i et ustanselig renn av meningsproduksjon og standpunkter. For en tid siden var det en som sa til meg: ”Herregud, Tom, at du orker å ha så mange meninger om så mye? Hele tiden?”
Vel, noen er flinke til å gå på ski, andre er flinke til å tjene penger. Noen er flinke til begge deler på en gang. Men selv er jeg nok aller mest flink til å ha meninger – noen gode, andre ikke fullt så gode – og slik arbeider jeg meg videre fra dag til dag. Det har blitt en livsstil, og veien til overlevelse er å ikke ta seg selv altfor høytidelig. Likevel føler jeg med omgivelsene mine, altså, - i alle fall innimellom.
Hva så med DLD? Har jeg fått dilla? Hvorfor er denne saken så viktig for meg? La meg forsøke å forklare:
DLD er et eksempel på politikk som ”sporer av” – det er snakk om et tiltak som opprinnelig hadde en bestemt hensikt, - men som etter hvert blir utvidet til å handle om alt mulig annet. Det er snakk som et tiltak som ingen partier ved sine fulle fem ville utarbeidet som del av sitt program, og deretter gått til valg på. Det er – kort sagt – et godt eksempel på ”politikk på sitt verste” – en sak der innholdet i selve saken må spille annenfiolin, og der andre hensyn går foran. Den er litt sånn ”Folkefiende” a la Ibsen – for de som kjenner den historien.
DLD kom som et resultat av terrorangrepet 11. september 2001. Det ble hastet fram under press om å ”gjøre noe” for å beskytte uskyldige innbyggere mot terrorisme – og under betydelig press fra administrasjonen til George Bush. Faktisk har DLD noe av den samme forhistorien som regelverket for sikkerhetskontroll ved flyplassene verden over. Det skulle ”synes og merkes” at kampen mot terrorisme ble tatt alvorlig.
EUs egen behandling av direktivet er sterkt klanderverdig. I en situasjon der det var politisk nødvendig å vise styrke og samhold i kampen mot terrorisme var det få land som tok belastningen med å stille kritiske spørsmål. Var du mot direktivet var du samtidig for bin Laden og nye terroranslag, helt i samsvar med Bush-administrasjonens logikk.
Nå har terrorfrykten avtatt noe, men DLD eksisterer fortsatt. Da kommer det nye argumenter: Kamp mot pedofili, kamp mot seksuelle overgrep, kamp mot økonomisk kriminalitet - og så videre. Og nå først ser vi at debatten om hva direktivet egentlig betyr begynner å blomstre. Mange forstår at logikken bak direktivet er såre enkel: Jo mer et samfunn overvåker sine egne innbyggere, jo enklere er det å oppklare forbrytelser i ettertid. Argumentet er etter all sannsynlighet helt riktig. Det er faktisk slik at jo mer vi overvåkes, jo vanskeligere er det for oss å begå forbrytelser.
Problemstillingen er derfor denne: Hva slags samfunn ønsker vi å ha? Eller mer presist: Hvor mye privatliv ønsker vi å ha? For det virkelig farlige med DLD er kanskje ikke først og fremst den massive kartleggingen – og lagringen – av alle våre individuelle gjøremål som vil finne sted, men nettopp de argumentene som føres for direktivet. Her har vi altså et spørsmål der argumentene virkelig teller, og det gjør saken både viktig og spesiell.
Hvor mye overvåking må til for å fjerne alle forbrytelser? Temmelig mye. Norske fengsler er en god indikasjon: Her skulle man tro at det var mulig å kontrollere hva hver eneste innsatte foretok seg til enhver tid, men likevel florerer både kriminalitet og ulovlig omsetning av narkotika i fengslene våre. Med andre ord: Hvis du virkelig ønsker å overvåke medlemmene av et samfunn opp til det punktet der kriminalitet ikke lenger er mulig, så må overvåkingen av hver enkelt borger være strengere enn den som finner sted i et normalt fengsel. Bare da kan du effektivt bekjempe terrorisme og alvorlig kriminalitet.
Tilhengerne av direktivet motsetter seg slike tankerekker. De mener det er usaklig å komme trekkende med paralleller til det tidligere DDR og til skrekkvisjonene til George Orwell. De mener at motstanderne av DLD ser spøkelser på høylys dag. Men dette kan de bare hevde fordi de ikke har forstått rekkevidden av sin egen argumentasjon. Det er den som virkelig skremmer, og det er den som får oss motstandere til å reise bust.
Et utsøkt eksempel kan vi lese i Dagsavisen, der stortingsrepresentant Håkon Haugli kommer med enda et forsøk på å forklare hvorfor DLD er fornuftig. Han har to eksempler: En narkotikasak som ble oppklart takket være politiets tilgang til trafikkdata i Nederland, og en grotesk sak om en far som opererte som hallik for sin egen 7 år gamle datter.
Jeg kjenner selvsagt ingen av sakene. Jeg kan ikke motsette meg at tilgang til trafikkdata har vært avgjørende for å oppklare dem. Jeg må derfor tro at Haugli har rett; - her finnes det en direkte overgang mellom tilgang til trafikkdata for telefoni og internett og til politiets oppklaring av de aktuelle sakene. Ja, jeg tror faktisk at Haugli kunne kommet opp med flere eksempler på det samme: Trafikkdata kan bety mye i mange typer etterforskning av grov kriminalitet. Trafikkdata kan hjelpe politiet i deres kamp mot forbrytelser. For min del har jeg aldri hevdet noe annet. Jeg tror faktisk Haugli har helt rett; jo mer trafikkdata lagret over lengre tid, jo høyere oppklaringsprosent for visse typer forbrytelser.
Er DLD et viktig bidrag i kampen mot terrorisme – som var den opprinnelige begrunnelsen? Trolig ikke. Men det finnes dessverre en haug med andre forbrytelser vi kan fokusere på, så hvorfor ikke ta veien over til disse? Og hvis målet er å hjelpe politiet med å oppklare forbrytelser, vel, da kan det vanskelig handle om å begrense verken overvåking eller lagring. Hvis målet om å oppklare forbrytelser er viktigere enn alt annet – for eksempel hensynet til personvernet – så finnes det ikke mange sperrer i Hauglis argumentasjon. Og det er nettopp hva som er skremmende.
Vi kunne tenke oss følgende eksempel: En politimann hører støy og bråk fra rekkehuset ved siden av. Han tar en tur ut på sin egen plen og kan se at naboen er i ferd med å mishandle sin kone. Han griper inn, - han er politi. Mishandlingen opphører. Mishandleren får sin fortjente straff.
Hadde det ikke vært fint om det stod en politimann utenfor alle stuevinduer? Hele tiden? Eller i det minste et kamera som registrerte alt? Tenk på alle forbrytelser som enten ble umulige eller som lot seg oppklare på 1-2-3!
Her vil Haugli hevde at jeg er usaklig. Men, igjen: Det er bare fordi han ikke forstår rekkevidden av sine egne argumenter. Hans argument er at økt registrering og lagring av elektronisk trafikk – ikke bare av mistenkelige enkeltpersoner, men av hele befolkningen - hjelper politiet. Jeg er enig i det. Politiet får mye mer å jobbe med. Hans argument er at politiets arbeid er viktig for samfunnet som helhet. Jeg er enig i det. Jeg er tilhenger av lov og orden. Hans argument er at hensynet til politiets arbeid må gå foran hensynet til personvernet til hver enkelt av oss, og at vi derfor må finne oss i å bli kollektivt registrert og overvåket. Jeg er dypt uenig i det.
I artikkelen sin skriver Haugli:
”Det er ikke uproblematisk – fra et rettssikkerhets- og personvernperspektiv – at data lagret for ett formål brukes til et annet, slik situasjonen er i dag. En kategorisk avvisning av DLD etterlater et stort spørsmål: Hva er alternativet? Hvordan vil motstanderne av DLD sikre at alvorlig kriminalitet og terror kan etterforskes og straffes?”
Her er vi ved kjernen i Hauglis argumentasjon. For det første gir han inntrykk av at lagrede persondata allerede i dag er ”fritt vilt” som kan benyttes til hva som helst. Det er ikke riktig. I alle fall ikke i Norge. Tvert om er det slik at lagrede data utelukkende skal brukes til sitt opprinnelige formål, for deretter å bli kontrollert slettet. Det er bare unntaksvis at trafikkdata fra leverandører av internettjenester blir utlevert til andre formål enn til å skrive ut fakturaer, nettopp på grunn av hensynet til personvernet.
Haugli argumenterer som om DLD allerede var implementert i norsk lov. Men faktum er at trafikkdata blir mindre og mindre relevante for fakturering, fordi stadig flere av oss betaler for kapasitet som er tilgjengelig hele tiden. Det kalles bredbånd. Data- og telefontrafikk går i nøyaktig samme retning. DLD handler derfor ikke om å ”forlenge” lagring av data som ville ha blitt lagret uansett, det handler tvert i mot om å pålegge lagring av data som er kommersielt uinteressante, med den klare begrunnelsen at politiet kan ha behov for å rekonstruere dem senere. Og det er – med all mulig respekt – noe helt annet.
Men så spør han om alternativet. Om hvordan vi da skal bekjempe terror. Ja, hva kan alternativet være til å overvåke samtlige av landets innbyggere? Deres telefonsamtaler. Deres mobilsamtaler. Deres e-poster og inngående meldinger. Deres fysiske plassering inntil nærmeste meter? (Tenk. Tenk. Tenk.) Jo, jeg tror jeg har svaret: Hva med å la være?
Men hva da med ”alvorlig kriminalitet og terror?” Ja, da er vi tilbake ved start igjen.
Det Haugli ikke ser er at argumentasjonen hans er en invitasjon inn til en illusjon – illusjonen om det risikofrie samfunnet; samfunnet der forbrytelser ikke eksisterer fordi ordensmakten har så stor innsikt i bevegelsene til hver enkelt av oss at bare tanken på en forbrytelse forbyr seg selv. En praktisk tilnærming til et slikt samfunn kan være å se på sikkerhetskøen på en flyplass: Alle må vrenge lommene, alle må vise fram både tannpasta og hudkrem, noen blir nektet adgang på grunn av en hofteprotese. Men likevel er vi ikke helt overbevist om at flyet vårt er bombe- og terrorfritt. Hvorfor? Fordi vi har sunt folkevett, og forstår at de som virkelig vil oss noe vondt har greid å komme seg forbi kontrollen på andre måter.
Slik er det også med DLD. Det er verre enn et skudd med hagle, det er et skudd med hagle i blinde. Noe som er ille i seg selv. Men det som virkelig skremmer er når representanter for sosialdemokratiet blåser seg opp, kaster på oss ulykkelige og misbrukte 7-åringer, og ber oss om å ta ansvar for ”alvorlig kriminalitet og terror.” Det er da jeg sier takk for meg.
Skal vi tro Haugli er det samfunnsnyttig å registrere hver eneste av mine telefonsamtaler, og samtlige av mine bevegelser på internett, pluss hvor jeg fysisk befinner meg til enhver tid, fordi jeg kan komme til å begå en forbrytelse. Men vi kommer fra et århundre der slike hensyn til ”samfunnet” framfor hensynet til den enkelte har sett sine ulike systemvarianter. I alle disse tilfellene har det vært snakk om å ha mest mulig oversikt over borgernes bevegelser, deres kommunikasjon, og deres fysiske plassering på ethvert tidspunkt. Fordi det da ble enklere å oppklare eventuelle forbrytelser.
Fra de totalitære regimenes grusomme erfaringer ble retten til et privatliv, retten til å være seg selv og til å forme sitt eget liv uten tilsyn og overvåking, nærmest en livsbetingelse. Det må rett og slett finnes en grense for statens og påtalemaktens innsyn i livet til hver og en av oss. Dette er en nødvendig betingelse for et virksomt demokrati. Demokratiet og rettsstaten medfører nødvendigvis risikoen for at noen av oss kommer til å bryte loven. Slik er livet. Slik er vår felles virkelighet. Bare tanken om at dette er noe vi kan fri oss fra gjennom å registrere aktiviteten til alle borgere hele tiden er sterkt provoserende, og har implikasjoner som er skremmende. Hvis det funksjonelle - som kampen mot kriminalitet - blir viktigere enn retten til selv å bestemme hvem du vil være i forhold til andre mennesker og de opplysningene du selv gir fra deg om ditt eget liv, ja, da er veien inn til det totalitære allerede tilbakelagt.
Det er dette tilhengerne av DLD nekter å forstå, fordi det hele tiden kan finnes eksempler på hvor "nyttig" det er med overvåking (en pedofil her, en korrupt person der, en potensiell terrorist i det tredje hjørnet).
Jeg husker dessverre altfor godt at mitt eget parti har vært involvert i grove overgrep når det gjelder overvåking og maktmisbruk i etterkrigstiden. Derfor er DLD viktig for meg. Derfor skriver jeg disse bloggene og snakker negativt om direktivet så ofte jeg kan. Men jeg er ikke dummere enn at jeg kjenner utgangen; - det er veldig vanskelig for Norge å ha annen lovgivning enn EU på dette området. Men for å være ærlig hadde jeg foretrukket å bli møtt med pragmatiske argumenter om begrenset nasjonal handlefrihet, framfor de tullete og populistiske utbruddene vi nå har sett om at systematisk og total overvåking av hele befolkningen faktisk er nyttig.
Når jeg leser innlegget til Håkon Haugli blir jeg derfor bare deprimert. Hva med denne varianten: I dag er det fullt mulig å legge inn en chip i hver eneste bil i Norge som kan gi automatisk rapport til politiet hver gang bilen (eller føreren) er over fartsgrensen. En slik kontroll vil trolig gi en sterk reduksjon i antall trafikkulykker, og opp mot 100 prosent oppklaring hos politiet. Det finnes ingen ting i argumentasjonen til Haugli som sier at dette ikke er samfunnsnyttig. Burde vi slå til?
Det er jo praktisk.
34 kommentarer:
Det er denne type krakilsk argumentasjon, som gjør at jeg - uten å ha satt meg alt for godt inn i saken - tenderer til å bli en varm tilhenger av DLD.
Den samme type argumentasjon vil du finne i historiske arkiver fra den tiden da fingeravtrykk ble tatt i bruk:
"Dette kan brukes til å avsløre at den eller den lovlydige borgeren hadde vært her eller der. Særlig egnet til å fakke forbrytere er det jo ikke. De kan jo bare beskytte seg med hansker."
Vi snakker om alvolrig kriminalitet, Tom. Slutteksempelet ditt om at det er praktisk mulig å overvåke farten til alle biler og automatisk utstede fartsbøter - er i denne sammenheng bare vrøvl, fra en som ser ut til å ha mistet litt besinnelse.
Jeg har nå lest igjennom min egen tekst flere ganger for å se om det finnes noe der som fortjener denne kommentaren. Og jeg kan ikke med min beste vilje se at det er tilfellet. Beklager, men her er det du som skuffer meg. Om det er slik at du har argumenter til støtte for DLD ville jeg gjerne sett dem. Men påstander om å være "krakilsk" og om å fare med "vrøvl" greier jeg ikke å forholde meg til. Du må ta en annen variant. Jeg legger fram mine argumenter. Hva er dine?
Javel.
La oss se på hva dine argumenter egentlig består av. Jeg hopper over de seks første avsnittene. De inneholder egentlig ikke noe relevant for saken. Disse bruker du kun på å skrive deg varm, i dagboksform.
Avsnitt 7, 8, 9 og 10:
Lite argumenter å se her også, men du påstår at dette er politikk på sitt verste og politikk som er utviklet under uheldige omstendigheter. Selv om denne påstanden skulle aksepteres som riktig, er det jo ikke dermed sagt at det er noe å utsette på selve innholdet i politikken. Den er altså bare utviklet med uheldige motiver og under uheldige omstendigheter. Mot slutten av avsnitt ti begynner vi å nærme oss noen påstander – det er fortsatt langt igjen til argumentene – om konsekvensene av innholdet i denne politikken.
Avsnitt 11:
Her spør du hva slags samfunn vi ønsker å ha? Ja, vet du hva? Der tror jeg egentlig du og jeg vil kunne bli enige om oppsiktsvekkende mye. Tror nok vi står hverandre ganske nær på svært mange områder. Du kan også legge til grunn at jeg ønsker omtrent den samme mengden privatliv so deg. Det kan imidlertid se ut til at vi er uenige om hvorvidt DLD truer dette privatlivet – noe du må kunne sies å påstå i dette avsnittet. Du setter imidlertid her likehetstegn mellom kartlegging og lagring. Dette uten å begrunne det. Jeg finner altså en ny påstand – ikke noe argument. Jeg finner videre en anklagende tone mot oss som er for DLD.
Avsnitt 12:
Et av dine beste avsnitt, men du opererer fremdeles med det premiss at lagring av trafikkdata i ulike selskaper og offentlige virksomheter er det samme som overvåking. Jeg aksepterer ikke dette premisset. Jeg har fortsatt ikke sett at du argumenterer for dette syn. Jeg føler meg ikke overvåket av samfunnet/myndighetene, fordi banken min har lagret opplysninger om hvor jeg kjøpte pølse på nyttårsaften. Jeg føler meg heller ikke overvåket avsamfunnet/myndigheten fordi om nettleverandøren på jobben min, oppbevarer informasjon i seks eller tolv måneder – om at jeg besøker bloggen din akkurat nå. Du skylder fortsatt å forklare hva dette - i seg selv - har med overvåking fra samfunnet/myndighetenes side å gjøre.
Avsnitt 13, 14 og 15:
Her er jeg enig i det vesentlige, – men her er det i alle fall ikke noe i nærheten av argumenter å se – for ditt syn.
Avsnitt 16, 17, 18 og 19: (Er DLD et viktig bidrag…)
Ja – her er du SVÆRT usaklig. Det er antakelig fordi du synes å ha misforstått noe vesentlig: Du setter likhetstegn mellom lagring og overvåking. Det er nesten det samme som å si at ettersom det fortsatt ligger lagret fossiler i bakken som vi ikke har funnet, så har arkeologene full kontroll og overvåking av alle fossiler. Kjære Tom: En dommer må gi politiet tilgang til å hente inn data, etter at politiet på in side har overbevist dommeren om at det er skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet. Om ikke dette skulle være nok for deg, så kan jeg berolige deg med at vi verken har dommere eller politifolk til å holde på med slikt. Har du noen bagatelmessige kriminelle tilbøyeligheter, så kan du også i fremtiden regne med at privatlivets beskyttelse også beskytter dine kriminelle hobbyer – og vel så det. Og skulle dommerstanden og politiet bli helt tussete uten at storting og regjering griper inn, så vil i siste instans du og jeg og de andre velgerne gjøre noe med saken.
I resten av bloggposten din farer du stort sett med påstander om Haugli og hans meningsfeller – og påstander om DLD og hvilket avskyelig samfunn det peker mot.
Beklager Tom, men jeg synes oppriktig du vrøvler. Det er lite argumenter å se, men jeg ser mange påstander og forestillinger om verden og dine meningsmotstandere, som jeg finner litt overraskende at kommer fra deg.
Jeg takker for grundig gjennomlesning og anmeldelse av min bloggpost. For å vise min takknemlighet skal jeg forsøke å være like strømlinjeformet her:
1. DLD ble etablert som et virkemiddel i kampen mot terror. Tilhengerne av DLD kommer imidlertid trekkende med nær sagt hvilken som helst forbrytelse for å rettferdiggjøre forslaget. Særlig er forbrytelser mot uskyldige småbarn velkjente eksempler fra den kanten. Slik har saken ”sklidd ut” og handler nå om noe annet og mer enn det opprinnelige forslaget.
2. Det som har skjedd er at tilhengerne av DLD blander sammen det som er nyttig med det som er riktig. Det er alltid viktig å bekjempe forbrytelser, men det finnes virkemidler vi likevel ikke ønsker å gjøre bruk av. At noe kan registreres betyr ikke at det skal eller må registreres.
3. Istedenfor å forholde seg til en slik grenseoppgang havner tilhengerne av DLD i det motsatte hjørnet: Jo mer, jo bedre. Da er vi virkelig ute på ville veier. Jeg har latt meg skremme av denne prinsippløsheten, og jeg finner det direkte provoserende når det utlegges som at motstanderne av DLD i praksis er tilhengere av en rekke grove forbrytelser.
4. Med DLD pålegges leverandører av telefoni og internett å lagre en masse data som de selv ikke har bruk for. Registreringen – og ja, overvåkingen – av hver enkelt av oss blir betydelig. Hele begrunnelsen er at politiet kanskje kan få bruk for dem en gang. Å lage spissfindige semantiske skiller mellom ”lagring” og ”overvåking” hjelper absolutt ingen ting i forhold til selve saken.
5. En slik omfattende registrering er fullstendig i strid med dagens datalovgivning. Alle gjeldende prinsipper blir snudd på hodet.
6. En slik omfattende registrering representerer i tillegg en alvorlig trussel mot personvernet fordi sensitive data nokså lett kan komme på avveie, eller bli brukt til helt nye formål.
7. Om vi så går tilbake til utgangspunktet og spør om DLD virkelig er et effektivt virkemiddel i kampen mot terror, må svaret bli nei. Det er simpelthen latterlig enkelt å omgå direktivet for en som virkelig ønsker å være en trussel.
8. Da står vi tilbake med følgende situasjon: En gigantisk registrering og overvåking av landets innbyggere, som trolig ikke har noen som helst effekt i forhold til sitt opprinnelige formål. Likevel vil disse datamengdene kunne være svært nyttige for politiet i arbeidet med andre typer kriminalitet – det har jeg for min del aldri benektet. Men jeg har samtidig pekt på de klare farene for at helt uskyldige mennesker plutselig kan komme i søkelyset fordi det er en haug med potensielle feilkilder.
9. Til slutt må vi veie de ulike hensynene mot hverandre. Min mening er helt klart at hensynet til personvernet må gå foran hensynet til politiet. Jeg er ikke mot politi, og jeg er ikke tilhenger av forbrytelser, men DLD går altfor langt i registreringen av hver enkelt av oss.
10. Det er formildende at det nå kommer krav om domsbeslutning før registrerte data skal utleveres. Dette ønsket som kjent ikke politiet selv, de ville ha tilgang uten videre. Dette forandrer likevel ikke at ulempene med en kraftig forverring av personvernet er langt større enn fordelene for politiet. Altså bør DLD legges til side. Det var feil tenkt og dårlig politikk hele tiden, og det er svært gledelig å se at motstanden mot direktivet er så bred og omfattende. Ja, jeg blir faktisk i godt humør av at folk stiller opp i kampen for sitt eget personvern! Det er viktig for demokratiet, og slett ikke vrøvl.
Skal ta dette punktvis, og komme med en kommentar til slutt. (10)
1. Om DLD først dukket opp i kjølvannet av 9/11, betyr ikke at vi ikke ville fått et DLD uten 9/11. For mitt standpunkt er 9/11 irrelevant. Grove forbrytelser mot småbarn er ikke i kategorien ”hvilken som helst forbrytelse” – slik jeg ser det.
2. Din virkelighetsforståelse. Ikke min.
3. Jeg har ikke sagt at du er tilhenger av grove forbrytelser. Jeg kjenner heller ingen andre om har beskyldt deg for noe slikt, eller som kunne tenkes å beskylde deg for noe slikt.
4. Her er vi åpenbart særdeles uenige. Jeg setter ikke likhetstegn mellom at ulike viriksomheter lagrer data i 6-12 mnd på den ene side – og overvåking fra myndighetenes side på den annen side. Faktisk så er det jo svært positivt at virksomheter med dette får pålegg om sikker sletting av trafikkdata etter en nærmere bestemt tid.
5. Jeg ser- i motsetning til deg, ikke denne prinsipielle undergangen.
6. Igjen uenig. For det første kan dette også skje i dag – for det andre vil vi med DLD stille krav om sikker sletting av data, etter endt oppbevaringsperiode.
7. Latterlig enkelt å omgå. Ja, omtrent på samme måte som forbrytere kan bruke hansker og badehette, for ikke å etterlate fingeravtrykk eller DNA. Dette er kanskje det aller tynneste argumentet ditt, som bidrar til å skape inntrykk av det jeg kaller ”krakilsk argumentasjon.”
8. Uenig også på dette punkt. Slike data kan bidra til at uskyldige blir sjekket hurtigere ut av saker de er så uheldige å bli involvert i. Selvsagt kan begge deler skje. Til syende og sist handler det om å bevise skyld. Som jeg har skrevet før: Vi har verken nok dommere eller politi til å behandle alle tenkelige småkriminelle på den måten du frykter.
9. Jeg aksepterer ikke det underforståtte premiss: At du setter personvernet høyere enn meg.
10. Ingen egentlgkommentar til det du skriver, men noter gjerne følgende betraktning:
Helt siden den første folketellingen her i landet, kan man si at myndighetenes oversikt (kontroll) over landets innbyggere har vært økende. Da vi fikk telefonkatalogen, kunne plutselig både myndigheter - og alle andre - faktisk bare slå opp å finne ut hvor du bodde! Spooky, ikke sant? Det skapte i alle fall motstand og harme da det skjedde.
SSB er et av verden ledende statistikkbyråer. De samler inn data og har en større oversikt over befolkningen i Norge enn de aller fleste andre land. Anonymt riktignok, men alle dataene er i utgangspunktet personlige, de er sensitive, de samles inn - og de kunne jo komme på avveie! Folkeregisteret i Norge er bedre og mer systematisk enn i de aller fleste andre land. Vi har et individuelt nummer på absolutt alle - og myndighetene vet mye om deg, som er koblet til dette nummeret.
Særlig etter innføringen av computere i forvaltningen har myndighetenes oversikt økt. Etter at vi fikk internett er det mulig å samle enda mer data om folk.
Tom: Dette er samfunnsutviklingen. På 1700-tallet kunne du velge å leve livet ditt nærmest identitetsløst. Sikkert fint for de som ønsket akkurat det, men vi er vel enige om at det var et primitivt samfunn.
DLD er regulering. Vi innføre direktivet og vi vil ha nasjonale forskriter som regulerer når og hvordan data skal slettes, hva som skal lagres, hvordan det skal oppbevares og hva som IKKE under noen omstendighet skal lagres.
Tom, du har manet frem et spøkelse og jeg kan ikke annet enn å fastholde hva jeg sa i mitt første innlegg: Du vrøvler. Rett og slett.
La meg legge til:
I svært lang tid har jeg rett og slett avstått fra å utvikle noe standpunkt til DLD. Som hobbypolitiker har jeg sagt at "det kan da ikke forventes at jeg skal ha en mening om absolutt alt."
Så gikk det ikke lenger. Dine argumenter og argumentasjon som din - har vært i mange kanaler lenge nå. Ikke minst på blogger. Det er rett og slett argumentasjonen til DLD-motstanderne, som har pushet meg over på den andre siden, og som har bragt meg til et engasjement i saken.
(Slik var det for øvrig også med EU-saken, på begynnelsen av 90-tallet.)
Eg trur fanspara meg dette er noko av den mest stringente og velskrivne argumentasjonen eg har lese kring temaet. Og eg har lese mykje.
Synd med utartinga i dei siste kommentarane. =(
Jeg takker nok en gang for svar, selv om jeg fortsatt sliter med å se hvordan påstander om vrøvl bringer diskusjonen videre. Men deg om det.
Du peker – helt korrekt – på en samfunnsutvikling der personvernet har kommet under press. Er det problematisk? Jeg mener ja, du mener åpenbart nei. Og da er det kanskje ikke rart at vi er uenige i denne saken. Håkon Haugli sa for øvrig noe klokt i Stortinget den 17. desember i fjor: ” Personvern handler om at opplysninger om hver enkelt av oss skal beskyttes. Det handler ikke om at vi gjør noe ulovlig eller har noe å skjule, men om retten til å være i fred og bestemme selv. Formålet med å registrere opplysninger kan være godt, men summen av registrerte personopplysninger kan likevel til slutt få et omfang som svekker personvernet, og dermed den enkeltes opplevelse av frihet.” Kloke ord.
All registrering av persondata i dag har et bestemt formål (det gjelder også dine bankdata), - og det er i utgangspunktet ikke lov å benytte data som er registrert til ett formål til et annet. Et sunt prinsipp, som DLD setter til side, i tillegg til at direktivet åpner for registrering av data som det i dag ikke er lov å registrere. Derfra kommer min innvending.
Du er ubekymret over at den nye og svært omfattende registreringen trolig ikke har særlig effekt i forhold til selve utgangspunktet, som var kampen mot terror. Det er mildt sagt forbausende. Det kan da ikke være uinteressant om et så omfattende tiltak som dette faktisk har noen virkning eller ikke? (Ditt eksempel med bruk av badehette og hansker er morsomt, men bommer fullstendig på hva saken dreier seg om. En riktigere parallell – for å holde oss til eksempelet – ville være å registrere samtlige badehetter og hansker i tilfellet noen av dem ble brukt i forbindelse med en forbrytelse.)
Ditt punkt 8 er heller ikke spesielt overbevisende: Skal vi akseptere en lov med så store konsekvenser fordi det sannsynligvis ikke er praktisk mulig å utnytte alle de mulighetene som registreringen åpner for? Jeg har hørt mange rare argumenter til støtte for nye lover, men et argument om at det trolig ikke er så farlig likevel – fordi det ikke er nok dommere - er nok det minst overbevisende så langt.
Jeg kommer derfor tilbake til min konklusjon; når ulike hensyn skal veies opp mot hverandre faller DLD igjennom. Den eneste grunnen til at vi sliter med denne saken er at den allerede er gjennomført i EU. Det er den politiske realiteten. Ingen norske partier ville foreslått noe lignende ”på egen kjøl.” Det er derfor vi har en så bred og sammensatt motstand mot direktivet. Om motstanden vil lykkes er jeg dessverre usikker på. Det er sterke krefter – ikke minst i politiet og påtalemakten – som gjerne vil ha tilgang til disse dataene. Og nå får de også støtte fra deg, selv om jeg aner at det er med en viss uvilje du har kommet fram til din konklusjon. Vel, slik er det med den saken. Vil du lese en balansert omtale av DLD – med en adskillig lavere vrøvle-faktor enn hos meg, anbefaler jeg denne bloggen:
http://meretheranum.wordpress.com/2010/02/23/dld-for-dummies/
Jeg er helt enig med Holten her. Rett i kjernen - avveininger av forholdsmessigheten og til syvende og sist: Hvilket samfunn ønsker vi oss?
Ok. Jeg skal slutte med å beskylde deg for å vrøvle. Av flere grunner. For det første fordi det mest er uttrykk for min egen frustrasjon, mht å å få tak i hva du egentlig er så bekymret for. For det andre fordi jeg synes du er inne på noe i dette siste du skriver.
Du skriver:
"All registrering av persondata i dag har et bestemt formål (det gjelder også dine bankdata), - og det er i utgangspunktet ikke lov å benytte data som er registrert til ett formål til et annet. Et sunt prinsipp, som DLD setter til side, i tillegg til at direktivet åpner for registrering av data som det i dag ikke er lov å registrere. Derfra kommer min innvending."
Du mener ikke at dette i praksis betyr at skattemyndigheter og politi er fullstendig avskåret fra disse dataene - og at DLD derfor vil gi en tilgang som i dag er totalt fraværende?
Videoovervåking? Er du prinsipielt imot dette? Av banker, forretninger, offentlige steder? Ingen sitter og ser på disse bildene. De tas bare opp - og sees på hvis og når det eventuelt har skjedd noe. Da kan du tilfeldigvis ha passert forbi. Vi snakker altså om trafikkdata. Du var på vei fra A til B. Du kan ha vært involvert, frivillig eller ufrivillilg. Du kan ha sett noe. Du vil bli spurt om dette.
Et annet sted er det ikke noe kamera. Men telefonen din har lagt igjen en bekreftelse på at du var der, eller i nærheten. Du kan ha vært involvert, frivillig eller ufrivillig. Du kan ha sett noe. I prinsippet akkurat det samme. Du er allerede i dag pliktig å bistå politiet med å oppklare straffesaker, men du kan selvsagt velge å la være, hvis det er litt leit og ubehagelig for deg. Skal altså ditt ubehag ved å måtte forklare om elskerinnen din, eller hasjkjøpet ditt, stå i veien for oppklaringen av et grovt mord?
Du er veldig bekymret for dette. Jeg er det ikke. Du føler personvernet krenket av dette. Jeg gjør det ikke.
Samfunnsutviklingen generelt, gjør det vanskeligere å leve i en forgangen tid. Du kan ikke - som for noen hundreår siden - drive næringsvirksomhet, flytte, bygge på huset ditt osv - uten at myndighetene vet om det, tillater det, registrerer det. Dette Tom, er hva vi kaller sivilisasjon.
Så vil det alltid være debatter som dette. Hvilket - uansett standpunkt - er et stort gode. Vi trenger å reflektere over disse tingene og motstanderne av DLD vil ganske sikkert oppnå begrensninger i bruk, økt bevissthet om personvern osv - ved implementeringen av direktivet.
Hvilket er bra.
Kjempebra bloggpost! Vi trenger fler som deg.
Mvh ChrElind
Fredrik: Det er en betydelig forskjell på kameraovervåking av offentlig sted - etter en nødvendighetsvurdering, og systematisk registrering av enkeltpersoners kommunikasjon og bevegelser. Er du motstander av kamera ved hver dør for å registrere hvem som kommer og går til hvilke tider? Er du motstander av pålagt registrering av all personlig post, inn og ut? I såfall: Hvorfor?
Når det gjelder personvern er vi totalt avhengige av prinsipper. Uten dem, blir grensene alt for lette å flytte. Implementering av DLD ikke bare utfordrer en del sentrale prinsipper, det visker dem ut fullstendig.
Om du ser bort ifra det rent praktiske: "Det gjør meg ikke mer at Telenor lagrer hvor jeg var da jeg sendte en sms, enn det gjør at Postbanken vet hvor jeg var da jeg kkjøpte en is", og spør deg selv: "Er tvungen lagring av mine og andres kommunikasjon og bevegelser, med poltiietterforskning som formål, greit?"
Eller spør deg selv: "Bør bomringen bli stående uten å kreve inn penger når veien er betalt, fordi politiet kan tengre opplysninger om passeringer?"
Jeg har stilt meg begge spørsmålene og endt opp på to klare nei.
Jeg synes du har skrevet en meget god bloggpost, Tom. At Fredrik Mellem betegner den krakilsk, skal du ta med stor ro. Da har ordet "krakilsk" en annen betydning enn i min ordbok.
Det som så langt har kjennetegnet tilhengerne av DLD så langt er mangelen på prinsipper. Mellems partifelle Helga Pedersen er den aom i særklasse har utmerket seg. "Bare vi kan redde ett barn er det verdt det" er ett av hennes stjerneargument. Da passerer du grensen for det jeg kaller krakilsk.
Haugli bruker to eksempler i Dagsavisen. Begge to avslører hvor lite faktabasert argumentasjonen hans er. 1) Broken Lorry ble ikke oppklart pga trafikkdata. Den ble oppklart fordi politiet benyttet seg av kommunikasjonskontroll. De avlyttet 35000 samtaler og SMSer. Det er bare lese dommen. At trafikkdata hadde betydning er sikkert mulig, men ikke avgjørende.
Det er også verdt å merke seg at etterforskningen foregikk i 2005 og 2006. Da var ikke DLD innført i Nederland.
Det andre eks. med den 7 år gamle jenta, ville man heller ikke kunnet avsløre vha DLD. Kommunikasjonen med overgriper foregikk via Gmail. Som ikke dekkes av DLD. (Kripos viste dette eks. under "vekkelsesmøtet" på mandag.)
Fredrik skriver:"Kjære Tom: En dommer må gi politiet tilgang til å hente inn data, etter at politiet på in side har overbevist dommeren om at det er skjellig grunn til mistanke om alvorlig kriminalitet."
Dette med skjellig grunn fraråder alle politiorganisasjonene og Storberget er på gli.
Jeg vil anbefale Fredrik og andre tilhengere å lese den tyske dommen. Den har en god drøftelse av prinsipper og proporsjonalitet mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern. Det er ikke uten grunn at tyske politikere nå lurer på hvordan de skal klare å implementere direktivet etter denne dommen. Den engelske utgaven finnes her:
http://www.bundesverfassungsgericht.de/en/press/bvg10-011en.html
Jeg synes det også bør mane tilhengerne til ettertanke at et stort flertall av høringsinstansene inkludert Barneombudet og Redd Barna er motstandere/kritiske til å innføre DLD. Det blir jo ikke like lett å skyve barna foran seg i argumentasjonen da. I tillegg kommer de uavhengige juristorganisajonene og Datatilsynet.
Som sagt Tom, en meget god bloggpost!
Veldig hypotetisk:
Selv om jeg i 2010 intuitivt ikke liker tanken på det, så ser jeg aldeles ikke bort fra at vi om noen tiår alle sammen (som noen allerede gjør) overvåker eiendommene våre. Med kamera eller på annet vis.
Hvis det er snakk om bruk av kameraer, vil trolig de færreste av oss sitte inne i huset vårt å se på TV-bilder av ytterdøren. Vi tar det bare opp. Vi lagrer det og vi sletter det når det viser seg å være innholdsløst.
Hvis det så viser seg at en eller annen serievoldtektsforbryter har vært på dørene i ditt nabolag og politiet ber om å få se tapen din. Skal du da av personvernhensyn kunne nekte det? Jeg mener nei. Helt klart. Absolutt!
Så er spørsmålet: Hvis jeg har VALGT å innstallere slikt utstyr, skal da myndighetene kunne pålegge meg å ta vare på disse dataene i en nærmere tidsbegrenset periode - i det tilfelle at de kunne komme til anvendelse i en vesentlig straffesak?
Nå blir jo dette fryktelig søkt dette, men jeg har i og for seg ikke store problemer med tanken.
Jeg klarer ikke med min beste vilje å se at dette er snakk om at myndighetene overvåker verken meg eller mine besøkende. Det er ingen som ser på bildene, ikke en gang jeg gjør det. Det er ingen som følger med på hvem som kommer og går. Det er ingen som analyserer mine besøk og setter sammen disse dataene med hva "de" ellers vet om mine besøkende, fra andre dører, banker, fritidsklubber eller feriereiser.
Men det er altså en eller to milliarddels sjanse for at dataene kan ha en nytteverdig i en eller annen alvorlig straffesak. I så fall, vil jeg være svært glad for å kunne bistå.
Igjen: Dette ble jo veldig søkt, men jeg ble jo invitert til det.
Forts.
Det som ville være galt, ville være om myndighetene påla deg å drive overvåking av din egen dør. Det ville være enda verre om myndighetene forlangte permanent direkte tilgang til dataene.
Det er i dag ikke slik at myndighetene tvinger deg til å overvåke din egen dør. Slik myndighetene faktisk heller ikke tvinger deg til å ha en mobiltelefon. Langt mindre tvinger deg til å gå med den på deg og ha den påslått. Eller ha en bil, eller kjøre gjennom bompengeringen.
Hvis du likevel VELGER å benytte moderne teknologi, så vil du altså måtte forholde deg til et moderne lovverk.
Vi kan alle kjøpe oss et småbruk, leve uten strøm, telefon. Vi kan dyrke vår egen mat, srikke vårt eget tøy og bytte med naboen i stedet for å bruke minibankkort.
Sivilisasjonen vil nok likevel utvikle seg videre - på tross av at noen insisterer på å leve i en forgangen tid. Som f. eks Amish-folket i USA.
For øvrig:
Hvis du ikke vil at myndighetene skal vite hva slags kjøretøy du har, hvem du har kjøpt det av, hvem du eventuelt selger det til, om du bruker det til å passere bompengeringen, når du sist var inne til EU-kontroll... Hvis du heller ikke vil at forsikringsselskapet ditt skal lagre informasjon om hvor mange kilometer du regner med å kjøre i året osv.
Så kan du altså sikre deg mot dette. Hest og vogn, er antakelig da noe for deg.
Fredrik: Det at vi bruker moderne teknologi, betyr ikke at vi skal bruke alle mulighetene. Da hadde samfunnet vært ganske ulevelig. Det mest banale eksempelet er de teknologiske vidundere bilene våre har blitt. De kan oppnå veldig høye hastigheter, men heldigvis holder de fleste seg til loven, samt at det gjøre stikkprøver (fartskontroller) for å få resten til å besinne seg. Dette fungerer godt nok for biler, og en bør tenke på samme måte med annen kriminalitet. De elektroniske sporen, og andre spor, vi legger igjen og har et nogenlunde bevisst forhold til må gjerne politiet bruke.
Jeg vil imidlertidig ikke at politiet skal få tilgang til systematisk innsamlede data om alle mine bevegelser og kommunikasjonsmønstre. Nettopp på grunn av at moderne teknologi legger igjen så mange spor som det er, bør ikke "overmakten" ift individet få tilgang.
Jeg finner det underholdende at du som er så opptatt av å kritisere Tom sin måte å diskutere på, er så opptatt av å bruke usaklige og nedsettende adjektiver om din motpart. Vi ser det i ditt angrep på Tom sine argumenter, i dine "kreative" hashtags på twitter og de stadige antydningene om at dem som er uenig med deg, ikke henger med i tiden.
Du trekker frem -frivillig- kameraovervåking av dører, mens jeg snakker om pålegg. Din logikk er sammenlignbar med: "Du er pålagt filmet så leneg du går ut døren. Hvis du ikke liker det, kan du jo bare holde deg hjemme. hvis ikke er du utdatert".
Du mener tydeligvis at når moderne teknologi muliggjør registrering og lagring, så må dette pålegges.Det er en holdning jeg vil ta sterk avstand fra, og det skyldes slett ikke "teknologifobi", "framtidsfrykt" eller andre merkelapper du liker å henge på dld-motstandere.
Nå tror jeg du er ute å kjører Fredrik.
Flott innlegg, Tom!
Fredrik Mellem har vel rett når han sier at uten å ha satt seg alt for godt inn i saken så er han tilhenger av DLD.
Det er visst slik for store deler av Arbeiderpartiet...
Ha en God Dag ;)
Ad kamera argumentet: Privat overvåkning av offentlige steder er forøvrig forbudt. Det gjelder selv om det er din egen eiendom. Det er altså _forbudt_ å montere kamera på hytta for å følge med om det er folk på din eiendom...
Særdeles godt innlegg, Tom!
Takk.
Oi! Ja, her ble det sannelig mer diskusjon enn jeg er vant til. Jeg må få takke for alle innlegg, store og små. Jeg vil gi Fredrik helt rett i at vi for lengst har etablert et samfunn der svært mange av våre bevegelser blir registrert og overvåket på den ene eller andre måten. For ham virker det som om denne utviklingen er en naturlig og positiv prosess mot et stadig mer sivilisert samfunn. Der skiller våre veier. Et moderne samfunn har både positive og negative sider; og en helt klart negativ side ved den økte registreringen er at den samlet sett truer personvernet til hver enkelt av oss. Derfor har vi lovregler for dette, og derfor har vi bl.a. et Datatilsyn som skal bidra til å sikre oss mot uheldige skadevirkninger og misbruk av persondata.
Dette er hva som skal registreres om hver og en av oss, i følge DLD: Når du kommuniserer og hvor lenge, hvem du kommuniserer med, hvor du befinner deg når du kommuniserer, opplysninger som identifiserer telefonen din, når du sender epost, hvem som er mottaker, når du går på nettet, IP-adressen din, hvor lenge du er koblet opp, opplysninger om utstyret du bruker, logg over når du sendte og mottok e-post, logg over hvem du sendte e-post til og mottok e-post fra, og hvilke IP-adresser du benyttet.
Som Merethe Baustad Ranum skriver på sin blogg: ”Med en innføring av DLD kan myndighetene få muligheten til å skaffe rede på hvor alle vi, som har PC og telefon, til enhver tid befant oss, hvem vi kommuniserte med og hvorvidt vi satt koplet opp mot Internett eller ikke.” (http://meretheranum.wordpress.com/2010/02/23/dld-for-dummies/)
Personvern er viktig fordi vi lever sammensatte liv. Vi har ikke samme relasjon til alle andre mennesker, og vi står ikke i samme situasjon overfor alle vi kommuniserer med – enten det skjer gjennom et personlig møte, via telefon eller via en datamaskin. Opplysninger som kan virke helt uskyldige i en sammenheng kan være svært alvorlige og utløse grove mistanker i en annen. Den økende registreringen betyr at vi får stadig mindre kontroll over opplysninger om oss selv, og DLD innebærer at omfattende opplysninger om hvor vi befinner oss og hvem vi kommuniserer med blir registrert og lagret – uten unntak, uten kvalifikasjon og uten at vi har den minste kontroll med hvordan opplysningene senere blir benyttet.
Istedenfor at vi har en stat som beskytter vårt personvern er det nå staten selv som utløser denne omfattende registreringen. Det er mer enn et paradoks, det er uakseptabelt. Det er å gå feil vei i kampen for personvernet, det er å snu prinsippene for dagens lovgivning på hodet, og det er vel verdt en politisk kamp. Dette er ikke en sak der jeg synes at de praktiske fordelene (for politiet) på noen måte rettferdiggjør de prinsipielle ulempene for personvernet.
Tom. Jeg mener selvsagt ikke at "jo mer vi registrerer, jo mer sivilisasjon." rekkefølgen er viktig, for det er faktisk en kjennsgjerning. Jo mer sivilisasjon, jo mer lagrede data. I alle tenkelige former, også personlige opplysninger om borgerne. Det tok kanskje litt av i fredagsmoduset mitt, men jeg synes altså at du burde bekymre deg mer for hvor mange mennesker som i dag HAR tilgang til personlige data om deg, og mindre over at det med DLD vil lagres en del data som en IKKE vil ha tilgang til.
Tom: Det er en vesentlig forskjell i hvordan dataene blir lagret nå og hvordan det vil bli lagret gjennom DLD.
I praksis, så vil DLD lagre sanntidsdata om hvor du befinner deg, til enhver tid, for senere bruk.
Når det gjelder hvem som skal få tilgang, så holder det med en utro tjener, som selger sensitiv lokasjonsinformasjon om for eksempel statsministeren.
Eller vi kan ta det til det ekstreme, politiske motstandere blir overvåket, slik at man får vite hvem, hva og hvor dem er i kontakt med, til enhver tid.
Eller kanskje en veldig avslørende reportasje i en avis, som sender skjelvinger langt inn i regjeringen? Et politisk vedtak om å finne ut hvem reporteren er i kontakt med og vips, kilden avslørt.
Det er så stort potensial for missbruk av disse dataene at det ikke er akseptabelt at man skal godta at DLD blir innført.
Og det verste er at det kun vil påvirke dem som ikke har noe å skjule. Dem som har noe å skjule kan missbruke systemet og fabrikkere alibi. Er bare å sende mobiltelefonene på tur med noen kompiser og ha dem pratendes med ulike intervaller.
Du ser hvor enkelt dette kan misbrukes?
I dagens samfunn, så vil den som har noe å skjule, klare å skjule seg på et øyeblikk. Den som ikke har noe å skjule, vil ha "storebror" hengende over seg, sånn i tilfelle dem skal finne på å gjøre noe gærnt.
Og det er derfor, i mine øyne, at DLD absolutt ikke må godtas innført.
Beklager, innlegget var ment til Fredrik Mellem, ikke Tom.
Faren for misbruk er etter min mening svært stor. Det skal lagres enorme mengder data om hele befolkningen. Kunnskap er som kjent makt...
Forsvaret har gått ut og sagt at dette faktisk er en trussel mot rikets sikkerhet, i og med at fiendtlige makter kan skaffe seg oversikt over nøkkelpersoner i samfunnet.
Google er blitt hacket flere ganger, bare i år. Jeg tror ikke TeleNor, Ventelo og andre norske internettleverandører har så mye bedre sikkerhet. Data vil måtte lagres hos tele- og internett-leverandører i en periode, uansett hva slags lagringsløsning vi ender opp med.
Norge er ett av verdens rikeste land; Vi er et mål for svindlere allerede. Med DLD vil vi få en elektronisk krig som uskyldige, lovlydige borgere vil tape.
Et godt blogginnlegg.
En av de tingene som nå endelig begynner å få fokus i datalagringsdebatten, er "what's in it for me", eller hva er konsekvensene for meg selv som individuell person.
I den forbindelse tror jeg følgende link kan være nyttig lesning:
http://www.boston.com/bostonglobe/ideas/articles/2009/09/20/project_gaydar_an_mit_experiment_raises_new_questions_about_online_privacy/
Dette var noen MIT studenter for noen år tilbake som kun kikket på et spesifikt sosialt nettverk. Om en trekker denne tanken videre i forbindelse med analyse av datatrafikken slik beskrevet her:
"Telecommunications Data Retention and Human Rights (European Law Journal, Vol. 11, No. 3, May 2005)"
http://www.tkg-verfassungsbeschwerde.de/data_retention_and_human_rights_essay.pdf
Og som det er lagt opp til i DLD ifølge høringsuttalelsen ifra UiO: Matematisk institutt, vil myndighetene med dagens teknologi få en formidabel oversikt over hvem du er og hvordan du "tenker" uten noen gang snakke med deg eller la deg få vite noe.
Premissene er enkle:
Du som person trives sammen med andre personer som har noenlundene samme meninger som deg selv. Om de flagger f.eks meg som en liberaler som er en beinhard motstander mot overvåkning og sensur (korrekt), vil de igjennom å analysere mine trafikkdata fort finne andre som sannsynligvis deler samme oppfatning da de ser hvem jeg henger sammen med.
Det samme gjelder alle andre aspekter av dine meninger og personkarakteristikker (homofil, bifil, kristen, muslim, ateist, liberal, konservativ, marxist, hvilken type musikk du liker (konsert"data")) da hvem du kjenner sier utrolig mye om hvem du er.
Fordelen med trafikkdata kontra innholdsdata er at den er 100% maskinhåndterbar. Dvs at du veldig kjapt får alle de analysene jeg beskrev over ved å kikke på våre dagligdagse elektroniske spor. Og dermed er trafikkdata av vesentlig større interesse enn innholdsdata da innholdsdata kun unntaksvis faktisk gir deg noen meningsfulle spor. Trafikkdata alene kan gi politiet hele din personlighet. Sammen med annen data vil de gi en ganske nøyaktig profil på hvem du er og hvordan du tenker.
Et annet valg vi også står over, er om vi rett og slett skal legge ifra oss mobilen når vi skal ute å gjøre ting du helst vil skal være skjult. Men dette i seg selv vil gjøre deg til en enda større mistenkt.
For DLD kommer ikke i et vakum. Det kommer sammen med alle de andre overvåkningssystemene som f.eks alle de kameraene som nå finnes over alt.
Hva skjer når politiet analyserer trafikkdata på et sted og sammenligner dette med infoen de har ifra kameraene (som nå blir (er blitt) utstyrt med ansiktsgjenkjenningssystemer) og de "ser" deg på kameraene, men ikke på trafikkdataene?
"Hva har du å skjule?" vil nok være reaksjonen.
Fredrik Øvergård
@Fredrik Mellem: Jeg finner det interessant hvordan du klarer å a) la din egen opinion formes av DLD-motstandere. Det blir som om jeg skulle bli pro-Israel fordi det er så mange douchebags som støtter palestinere.
Og at du b) klarer å tro at dette handler om deg og deg alene. Det er hvertfall slik du argumenterer. Du sier at du ikke føler deg krenket. Så fint for deg. Siden når er personvern definert ut av minste felles multiplum? Jeg føler meg definitivt overvåket, men det handler ikke om meg heller. Det handler om å gi myndigheter og andre institusjoner (også private) tilgang på verktøy som kan brukes til jævlig mye skummelt. For meg er den grensen forlengst passert, men jeg godtar at ikke andre er der. Det jeg ikke godtar er argumentasjon som får det til å høres ut som at DLD ikke utgjør mer overvåkning, for det er rett og slett ikke sant.
Takk igjen, for innlegg fra Bjørn Magne, Thomas, Plotinus og Christoffer. Jeg har for det første veldig sans for Christoffer sitt argument om at det ikke kan være *naboen* som bestemmer hva som er et akseptabelt nivå på privatliv - her må det uansett være et spørsmål om samspill med andre. Men mer alvorlig er uvitenheten om alle de elektroniske sporene vi faktisk etterlater oss - jeg tror ikke at omfanget av registrering som følge av DLD fullt ut har nådd fram.
Det vi snakker om er registrering ned til hver nærmeste meter og full oversikt over alle du kommuniserer med; sted, tid, varighet. Pluss - naturligvis - tid, sted og varighet for alle du kommuniserte med. Pluss alle deres relasjoner igjen. Dette har jo ingen ende. Og det er mitt poeng.
"They're afraid that by speaking honestly about the impossibility of attaining absolute security or the inevitability of terrorism -- or that some American ideals are worth maintaining even in the face of adversity -- they will be branded as "soft on terror." And they're afraid that Americans would vote them out of office if another attack occurred."
etter kommunistenes fall så har terror blitt det nye hatkonseptet og blitt veldig sentralt. bordet fanger
http://www.schneier.com/blog/archives/2010/12/close_the_washi.html
Jeg vil oppfordre alle debattanter til å løfte nesa litt og tenke litt "større" enn de konkrete tingene som DLD skal gjøre, eller ikke gjøre. Hva som lagres og hvor lenge er relevant, men viktigere å diskutere er det faktum at for hvert "nyttige" tiltak av denne typen som innføres så flyttes grensene for hva vi tvinges til å akseptere. Etter en tid kommer vi til å ta DLD for gitt og lære oss å leve med det, og da kommer tiden for å utvide og stramme til DLD, med for eksempel chiper i biler eller mer fotografering langs veiene. Vi må ikke komme inn i en slippery slope som sakte men sikkert spiser opp frihetene våre uten at vi merker det. Vi har jo sett med bl.a. DLD at dersom noe er teknisk mulig, vil noen kreve at det blir gjort, og i fremtiden vil enda mer være mulig. Hva med samkjøring av alle elektroniske registre som finnes? Staten kan sikkert oppdage og avverge mye kriminalitet, svindel og umoral på den måte. Skattelister, sykdomsjournalister, bilregistre, bompengeabonnement, mobiltelefondata, epost... Hvis grensene flyttes bittelitt med DLD, kan de flyttes bittelitt om 10 år, og bittelitt 10 år etter det...
Jeg kan ikke fatte og begripe hvordan noen i det heletatt kan akseptere et tiltak som DLD. Uansett hvor mange, såkalte, fordeler man kommer med, så vil det være hvertfall dobbelt så mange ulemper.
Selv om jeg personlig "ikke har noe å skjule", og dermed "ikke har noe å frykte", som jeg stadig vekk ser blir brukt som argument, så ønsker jeg å kunne gå på butikken uten at det skal lagres. Jeg ønsker å kunne kjøre sønnen min i barnehagen uten at det skal bli opprettet dokumentasjon om dette. Ingen må komme å si til meg at dette ikke er overvåking på det groveste. Hadde jeg hatt lyst til å dokumentere de nevnte hendelsene så hadde jeg gjort det selv.
Jeg husker også jeg leste en artikkel der det sto "kun autorisert personell vil ha tilgang og håndtere kryptering" (det var ikke ordrett). Etter hva jeg kjenner til så gjelder de samme reglene for både FBI, CIA, Pentagon, Secret Service, etc. Likevel så får stadig vekk uautoriserte personer fatt i informasjonen. Hva får folk til å tro at vi klarer å lagre informasjon noe bedre enn dem? Husk, innen hacking har de slemme ofte mer kunnskap enn de snille.
Det er som forsvaret har sagt. Vi setter rikets sikkerthet på spill. Jeg vil ikke en gang si dersom, men når informasjonen havner i feil hender, så vil de som ønsker det kunne kartlegge alle rutiner og alle kontaktene til våre ledere, og den dagen vil Norge virkelig få kjenne konsekvensene av dette tiltaket.
Dette er et direkte overgrep mot vår nasjon, og jeg frykter fremtiden.
Stopp karusellen! Jeg vil av!
Legg inn en kommentar