 |
Riksrevisjonen har levert saftig kritikk av
Mongstad-prosjektet.
|
Har staten sløst bort milliarder på Mongstad? I så fall er det med full tilslutning fra Stortinget. Og det nye flertallet i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite vet ikke helt hva de skal mene; skal de være rasende sammen med miljøbevegelsen over at alle målene for prosjektet ikke ble nådd, eller skal de nå mene at prosjektet har vært en dårlig idé hele tiden?
Da Jens Stoltenberg ga sin forklaring til Kontroll- og konstitusjonskomiteen (KK) tidligere i uken rammet han inn prosjektet på en grei måte. Ja, det handlet i utgangspunktet om Statoils omsøkte kraftvarmeverk på Mongstad, men selve prosjektet blir bare meningsfullt i en større sammenheng: Nemlig i ønsket om å bidra til å utvikle teknologi for fangst og lagring av klimagasser fra store punktutslipp som nettopp fossile kraftverk (Carbon Capture and Storage, CCS). Dette er en viktig oppgave.
Statoil ba aldri om å få etablere et slikt prosjekt på Mongstad. Selskapet hadde derimot nokså nylig sett på en tilsvarende mulighet i Midt-Norge, som ble funnet for kostbar og derfor ikke kommersielt interessant. Prosjektet på Mongstad var derfor i høyeste grad en samfunnsoppgave, definert av politikerne og med klare politiske mål. Hensikten var å utvikle en “teknologi for verden”, ikke en eksklusiv teknologi med kommersiell verdi for eierne på Mongstad. Avtalen mellom staten og Statoil måtte nødvendigvis gjenspeile dette, ellers ville staten bli beskyldt for å misbruke sitt eierskap i Statoil på andre eieres bekostning; i strid med aksjeloven. Selskapets ansvar og risiko måtte følgelig avgrenses slik at Statoil kunne forsvare prosjektet overfor alle sine eiere.
Statoil søkte om å få bygge et kraftvarmeverk. Punktum. Alle øvrige deler av prosjektene på Mongstad kom som følge av rene politiske ønsker. Det betyr likevel ikke at Statoil hadde null interesse av at prosjektene skulle lykkes. For det første er CCS allerede en viktig teknologi for Statoil. For det andre var prosjektet både ambisiøst og spennende. Og for det tredje har Statoil en opplagt og selvstendig interesse i å være en konstruktiv medspiller i forhold til landets øverste myndigheter, som også er konsesjonsmyndighet, regulator og dominerende eier i selskapet. Alt annet strider mot enhver sunn fornuft.
De som fabler om at Statoil skulle hatt noen som helst interesse i å “sabotere” Mongstad-prosjektet eller gjøre det dyrere enn nødvendig, uansett hvor krevende det måtte være, har forstått svært lite av rollefordelingen i norsk oljepolitikk. Konsernledelsen i Statoil er underlagt mange typer press, men selvskading hører nok ikke blant disse.
I virkeligheten innebar prosjektet på Mongstad en betydelig risiko for Statoil, både industrielt og med hensyn til omdømme, og med svært sterke insentiver for å lykkes. Men, som Helge Lund sa i et befriende øyeblikk under høringen på Stortinget: “Teknologi kan ikke vedtas.” Den må utvikles på en skikkelig måte hvis den skal ha verdi i det virkelige liv. Fullskala “rensing” av eksosgassen fra kraftvarmeverket ville blitt for dyrt i forhold til resultatene; ja, nærmest et “bevis” på at CCS for kraftverk er helt urealistisk. Den avgåtte regjeringen mente det var best å stanse prosjektet, og heller lete etter bedre muligheter for et tilsvarende prosjekt andre steder. Tilbake står vi da med verdens største testsenter for fangst av CO2 - Technology Centre Mongstad (TCM) - som for lengst er i full bruk av internasjonale aktører.
Venstres Abid Q. Raja, som er saksordføreren i KK, er interessert i å få vite mest mulig om den forrige regjeringens interne behandling av Mongstad-prosjektet. Ja, det hadde vært skikkelig spennende, og enhver journalists våte drøm. Hvem sa hva, og når? Hvem skrev hva, og når? Hvem hørte hva, og når? Raja er advokat, og er vant til å få svar på slike spørsmål i rettssalen. Men nå er han på Stortinget, og der er reglene litt annerledes. Det som er parlamentarisk interessant er om Regjeringen har holdt vesentlig informasjon tilbake fra Stortinget. Da er ikke spørsmålet hva enkelte statsråder mener og tror underveis, men om Stortinget er skikkelig informert.
Helt siden prosjektet ble startet opp har Stortinget jevnlig blitt forelagt alle vesentlige opplysninger, inkludert nye tall for kostnader, utsettelser og andre komplikasjoner. Ved hver eneste korsvei har det vært bred enighet om å gå videre med de nye forutsetningene. Ja, selv beslutningen om å stanse prosjektet fikk bred støtte i det nye Stortinget. De spørsmålene som nå reises av blant annet Raja i KK ble ikke reist ved den anledningen.
Riksrevisjonen har i sin rapport – som er utgangspunkt for høringene i KK – kritisert den tidligere regjeringens evne til å styre prosjektet, og til å holde kostnadene under kontroll. Her ligger det viktige lærdommer.
- For det første - som vi alt har hørt - at teknologi ikke kan vedtas. Det er alltid en risiko for ikke å lykkes, enten det gjelder funksjonalitet eller kostnader, uansett hvor sterkt politisk ønske man måtte ha for et annet resultat. Det visste Regjeringen og det visste Stortinget;
- For det andre, at kompleksiteten ved prosjektet ble undervurdert da den opprinnelige avtalen om prosjektgjennomføring ble inngått. Her burde man sikkert tatt seg bedre tid;
- Og for det tredje at staten trolig ville ha vært tjent med å ruste bedre opp sin egen kapasitet som prosjektgiver, bl.a. ved å sikre en uavhengig prosjektgjennomgang, om ikke annet så for å ha en sterkere tyngde i forhold til de andre aktørene i prosjektet. Det betyr ikke at de andre aktørene har gjort en dårlig jobb, men at staten som oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å ha tilstrekkelig kapasitet på egne vegne.
Men der jeg tviler sterkt på om Abid Raja vil nå fram, er i strevet med å avdekke detaljene om den forrige regjeringens interne behandling av saken - ut over det som er forelagt Stortinget som regjeringens felles politikk i offentlige dokumenter. Det ville i så fall skapt en helt uholdbar situasjon for regjeringen som organ for beslutninger.
I en regjering vil det alltid være uenighet om en rekke saker; uenigheter som må avklares gjennom interne møter og diskusjoner helt fram til en endelig beslutning er klar. Ja, det finnes knapt en sak fra et fagdepartement der i det minste Finansdepartementet ikke har en kritisk merknad eller et forslag til en annen konklusjon enn fagdepartementet. Slik arbeider en regjering fra sak til sak; den diskuterer, avklarer og konkluderer.
Om denne prosessen skal skje i full åpenhet er den for de fleste praktiske formål ødelagt, og regjeringen som ansvarlig organ overfor Stortinget vil komme i en helt ny situasjon. Det ville innebære en endring i etablert konstitusjonell praksis og samtidig være en pussig måte å feire 200-års jubileet for Grunnloven på.
4 kommentarer:
Du har helt rett i at Stortinget var samlet om vedtaket om å starte prosjektet.
Men, det er ikke Stortinget som har ansvaret for hvordan dette ble utført. Selve prosjektledelsen har regjeringen ansvar for.
Dette har blitt gjort på en måte som leder til mange spørsmål. Et av mine er om det er lurt å lage et testanlegg på en fabrikk som er i full drift.
Om det kanskje ikke er bedre å lage et frittstående testprosjekt og så implementere resultatet når det er en suksess.
For - det å teste og gjøre endringer på en fabrikk som går som den skal er veldig kostbart og fører til endringer i produksjonen.
Det er bare et av mine spørsmål.
Videre er det Jens sitt problem at han var så pompøs. Månelanding, du. Man skal være forsiktig med å bruke så store ord. For det er ord folk husker. Han reiste folks forhåpninger urealistisk høyt med å bruke slike ord.
Og da blir fallet desto lenger også ved fiasko. Og det må han bare finne seg i når han selv valgte å gå så hardt ut.
Dette med å endre praksis som du avslutter med er jeg usikker på. Det jeg reagerer kraftig på er Borten Moe som i høring i Stortinget sa at han ikke kom til å svare på om besluttning om nedleggelse ble tatt før eller etter valget.
Han er i Stortinget og nekter å være ærlig! Dette kan vi ikke tolerere og dette bør det være sanksjonsmuligheter mot.
200 års jubileum eller ikke.
I følge samtlige statsråder fra den forrige regjeringen ble beslutningen om å stanse fullskala-prosjektet på Mongstad fattet i forbindelse med statsbudsjettet for 2014; altså etter valget. Regjeringen har bare en mening, og den legges fram når en beslutning er fattet. Det er regjeringens vedtatte politikk som er relevant for Stortinget; ikke alle de interne diskusjonene som foregår fram til en endelig beslutning blir tatt. Regjeringens arbeid kan ikke skje i full offentlighet, da fratar man i virkeligheten regjeringen muligheten til å styre. Og dette gjelder selvsagt helt uavhengig av hvordan regjeringen er sammensatt politisk.
Takk for svar, Tom.
Jeg er ikke sikker på om avgjørelsen ble tatt etter valget. Det at noe gjøres i forbindelse med et statsbudsjett er en ting, når det blir fremlagt er noe annet.
En regjering trenger nesten et år på å lage et statsbudsjett, ikke noen uker etter et valg.
Så - før valget var prosessen med statsbudsjettet godt i gang. Og da kan politikere si at prosjektet ble avsluttet i forbindelse med statsbudsjettet - dette være før valget like vel.
Hvorfor ellers vil ikke Borgen Moe snakke om dette i det hele tatt? Han tilbakeholder informasjon for Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomite. Han skulle vært reagert på!
Regjeringens forslag til budsjett er ikke endelig ferdig før alle enkelte beslutninger er fattet. Da legges det fram for Stortinget. Det gjelder også budsjettet for 2014, der regjeringen foreslo å stanse fullskala-prosjektet på Mongstad. Et enstemmig Storting var enig i denne beslutningen. Regjeringen og Borten Moe har lagt fram all relevant informasjon om Mongstad for Stortinget. Stortinget har derimot ikke krav på innsyn i regjeringens interne saksbehandling - da er ikke regjeringen lenger et effektivt beslutningsorgan.
Legg inn en kommentar