Utøya: Den skammelige ondskapen – den bunnløse tragedien

I dag våkner Norge til meldingen om en ufattelig tragedie, med et omfang som ingen kunne forestille seg.

Kunnskapen om det som har skjedd på Utøya gjør oss numne. Det er uvirkelig. Det kan ikke være mulig. Det kan ikke være sant.

Men så er det sant likevel.

I dag strekker ikke språket vårt til. Ord er fattige, men akkurat nå er de det eneste vi har. Språkets utilstrekkelighet rammer i dag en hel nasjon, ja, en hel verden.

Vi står maktesløse og vantro overfor volden, overfor grenseløs ondskap og kynisme. Vi kjenner vår egen sårbarhet.

Tankene som griper oss går til de pårørende: Hva kan vi gjøre? Hva kan vi si? Hvordan kan vi formidle vår medfølelse og sorg?

Og til de som har overlevd: Hvordan kan vi rekke ut en hånd? Vise vår omsorg? Hjelpe til med å finne en meningsfull vei tilbake etter de rystende hendelsene?

Hannah Arendt utmyntet begrepet om den ”banale” ondskapen. Med referanse til byråkraten og SS-offiseren Adolf Eichmann, mannen som styrte togene til og fra nazistenes leire for industriell utrydding av mennesker, viste hun oss at ondskapen noen ganger har et kjølig og avmålt ansikt.

Hva slags ondskap er terrorisme? Terrorisme er feighetens og skammens ondskap. Terroristen er forbryteren som bringer skam over seg selv og alt han står for. Kan det tenkes noe mer skammelig enn å gå løs på forsvarsløse ungdommer på sommerleir? Finnes det noe mer skammelig enn feige overgrep og vold mot uskyldige og vergeløse mennesker? Finnes det mer endeløs kynisme?

Terroristen er langt fra banal. Terroristen er målrettet. Ondskapen er gjennomtenkt. Slik er det dessverre, og det er dette vi må streve med å forstå.

Hva terroristen vil er å spre frykt og forvirring gjennom å påføre uskyldige mennesker lidelse og sorg. Terroristen vil påtvinge samfunnet sin egen, perverse voldslogikk. Ved å ramme de som er uskyldige skaper terroristen meningsløshet og bunnløs tragedie. Og fordi han har mistet kontakten med menneskelige verdier, står bare kynismen og den nakne skammen tilbake.

Men et åpent samfunn av frie mennesker lar seg ikke true av feige individer uten respekt for andre menneskers integritet. Nå gjelder det mer enn før at vi finner veien til vår egen anstendighet og medfølelse, og at vi viser omsorg for alle de som står ansikt til ansikt med tapet av sine nærmeste.

De var umistelige. Vår sorg er uten grenser.

I dag gråter en hel verden for Utøya.